Mange sultne barn her i byen

HJELPER SARPINGER: Ann-Helen Tangen og Marthe Breivoll, nestleder og leder i Sammen for Østfold, registrerer at mange barnefamilier i Sarpsborg lever under fattigdomsgrensen og sliter med å ha penger til å kjøpe mat. - Det er mange sultne barn i Sarpsborg, sier de. Foto: Jarl M. Andersen

HJELPER SARPINGER: Ann-Helen Tangen og Marthe Breivoll, nestleder og leder i Sammen for Østfold, registrerer at mange barnefamilier i Sarpsborg lever under fattigdomsgrensen og sliter med å ha penger til å kjøpe mat. - Det er mange sultne barn i Sarpsborg, sier de. Foto: Jarl M. Andersen Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Marthe Breivoll og Ann-Helen Tangen vet at det finnes barn i Sarpsborg som ikke spiser seg mette hver dag.

DEL

Organisasjonen Sammen for Østfold blir kontaktet av foreldre som trenger hjelp til å få mat på bordet

– Det er mange tomme kjøleskap i Sarpsborg. Vi vet det fordi vi får telefoner fra fortvilte foreldre som ber om hjelp til brød og pålegg, sier Marthe Breivoll, som leder den frivillige organisasjonen Sammen for Østfold.

Tungt å be om hjelp

Sammen med andre ildsjeler gjør Breivoll sitt ytterste for å hjelpe vanskeligstilte i Østfold. Og dem blir det stadig flere av.

LES OGSÅ: Én av ni sarpinger er fattige

– Jeg er ikke overrasket over tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at antall fattige i Sarpsborg har økt, sier Breivoll.

– Vi registrerer at stadig flere sarpinger kontakter oss, og det er faktisk fra denne byen vi får flest forespørsler.

Å be om mat eller klær til barna er tungt for mange foreldre.

– Mange opplever det som forferdelig vanskelig å be om hjelp, og de aller fleste har ventet veldig lenge før de kontakter oss, sier Ann-Helen Tangen.

– Mange er fortvilte og spør om de bare kan få et brød, knekkebrød eller noen lomper så de har noe mat i huset.

Det kan være mange og sammensatte årsaker til at foreldre ikke har penger til mat. I rusbelastede hjem kan familiens innkomst gå til narkotika. Men det er ikke denne type hjem som er i flertall blant dem som får hjelp.

Sykdom, ulykker eller andre uforutsette hendelser har i mange tilfeller gjort familieøkonomien svært vanskelig.

– Foreldre forsøker så godt de kan å skåne barna sine. De strekker seg langt for at familiens yngste ikke skal vite at familien lever under fattigdomsgrensen. De forsøker fortvilt å beholde hus eller leilighet for at barna skal få beholde hjemmet sitt, sier Breivoll.

Kan være naboen

De erfarer at mange foreldre som lever under fattigdomsgrensen bruker mye krefter og energi på å skjule at de er i en vanskelig situasjon.

– Mange ville blitt overrasket hvis de hadde visst hvem som ber om hjelp til mat. Det kan være naboen din. Men gjennom sosiale medier som Facebook er det lett å skape et annet inntrykk av hverdagen enn hva som er realiteten.

Sammen for Østfold opplever at det nesten utelukkende er etniske nordmenn som ber om hjelp.

– Vi har undret oss over at så få med utenlandske opprinnelse kontakter oss. Trolig har det med stolthet å gjøre, mener Breivoll.

Artikkeltags