Når tiden ikke strekker til...

følelser gjennom musikk: Musikken har fulgt Audun Grotterød i hele livet. Blant annet spilte han i rockeband som ung. Det er også gjennom sin selvskrevne låt han tar et farvel med familien.

følelser gjennom musikk: Musikken har fulgt Audun Grotterød i hele livet. Blant annet spilte han i rockeband som ung. Det er også gjennom sin selvskrevne låt han tar et farvel med familien. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Audun Grotterød har ikke laget en liste over ting han vil gjøre før han dør. Men han skal nyte den tiden han har igjen.

Sarpingen har satt sitt ansikt på en kreftform som ikke får de store overskriftene.

42-åringen har nyrekreft med spredning. I tillegg er han rammet av en svært hissig krefttype. Det finnes ingen kur for hans sykdom.

Nå går han utelukkende på bremsemedisiner. Audun har beholdt håpet, men er samtidig realist.

Å planlegge noe langt fram i tid er ikke noe poeng.

Åpen og ærlig

Siden han fikk den verst tenkelige beskjeden ved juletider i fjor, har han hatt et lyspunkt å se fram til.

I kveld stiller en rekke artister opp på en støttekonsert på Quality Hotel & Resort på Grålum. Inntektene går uavkortet til forskning på nyrekreft. Venner og bekjente av Grotterød tok initiativet til konserten.

"For meg handler det om å gjøre hverdagene så gode som mulig

Målet er fullt hus, 800 mennesker, og å samle inn minst 200.000 kroner til nyrekreftforskning.

I hjemmet sitt på Fritznerbakken, helt nederst i Lindesnes gate, står Audun i døråpningen da SA kommer på besøk.

Han er den samme Audun nå som før han ble syk, en sosial, omgjengelig og omsorgsfull fyr. Med klemmer og masse varme håndterer han mennesker rundt seg. Han har vært åpen om sin sykdom fra dag én.

Så når folk har spørsmål, svarer han. Blir det for ubehagelig og nært, sier han ifra på en ordentlig måte. Åpenheten og ærligheten har gjort at folk har beholdt kontakten med ham. De trekker seg ikke unna. I stedet får han klemmer og trøstende ord. Det er han dypt takknemlig for.

– Jeg har et stort nettverk, bestående av familie og venner. Jeg er utrolig heldig.

Har kjent på alle følelser

For alle som ser Audun nå er det vanskelig å forstå at kreften mer eller mindre spiser ham opp innvendig. Han er sprudlende og engasjert, selv om han kjenner smertene godt. Audun har gode dager hvor han kan delta i hverdagslige gjøremål, og dårlige dager hvor han ikke orker å stå opp av senga.

Men 42-åringen klager ikke.

– Så klart jeg har kjent på alle følelsene. Sinne, bitterhet, urettferdighet over at akkurat jeg ble syk, sorgen over ting jeg ikke får utrettet.

Audun har forståelse og full respekt for at mennesker tar budskapet om alvorlig sykdom på ulike måter.

For hans del handler det om å håndtere sin vanskelige situasjon på best mulig måte.

– Man får en oppvåkning den siste tiden. Jeg har ikke laget liste over ting jeg skal gjøre før jeg forsvinner. Det er ikke så viktig for meg. Jeg er fornøyd med det livet jeg har levd. For meg handler det om å gjøre hverdagene så gode som mulig. Tilbringe tid med venner og familie. Jeg har et sterkt ønske om å leve. Da blir nok dagene også bedre.

To hjerneoperasjoner

Man blir litt filosofisk når man får beskjed om at tiden her på jorden er tilmålt.

– Ja, man tenker mye på livet. Jeg tror ikke noe på at det er en mening med at akkurat jeg ble syk. Dette handler ikke om karma. Men jeg har taklet sykdommen forsåvidt greit. Jeg lar ikke kreften dominerere tankene hvert eneste våkne minutt. Så kanskje er det greit at det var akkurat jeg som ble syk likevel.

"Jeg er utrolig heldig som har så mange mennesker som bryr seg om meg

Men man kan ikke påstå at Audun har trukket vinnerloddet her i livet. Tidlig på 2000-tallet fikk han beskjed om at han hadde Cushingssyndrom, som gjør at kroppen produserer altfor mye kortison.

Det er også en potensielt dødelig sykdom hvis den ikke blir behandlet.

Audun måtte gjennomgå to hjerneoperasjoner.

Fjernet en nyre

To år senere, i 2005, fikk han kreftdiagnosen for første gang.

Dagen etter den beskjeden ble han lagt på operasjonsbordet. Den ene nyren ble fjernet.

Legene var optimistiske. De fikk fjernet hele svulsten. Auduns utsikter var lyse.

Symptomene på nyrekreft er ganske vage.

– Jeg var nok en person som valgte å overse smerter og andre signaler fra kroppen. Egentlig er det helt idiotisk. Når man hører en skranglelyd fra bilen, drar man jo til bilverkstedet med en gang. Slik bør man behandle kroppen sin også.

Hvis hans historie kan bidra til at bare en pasient går til lege og undersøker seg, og dermed kan få hjelp mot kreften i tide, har Audun nådd et stort mål.

– Merker man at allmentilstanden er dårlig og kanskje i tillegg har litt smerter bak i nyrene, oppsøk lege! oppfordrer han.

Ekstremt uheldig

I fjor kom tilbakeslaget. Kreften var tilbake. Han hadde knapt merket noe til det.

Audun fikk beskjed om spredning, blant annet til ryggmargen. 42-åringen er en belest mann. Han visste allerede før legene satte ord på det, hvor alvorlig prognosene var.

Igjen har han vært ekstremt uheldig. Han har nemlig en spesielt aggressiv krefttype.

Likevel, håpet hans er ikke knekt.

Audun tror nok at sykdommen kan være enda tøffere å takle for de som står ham nær. Da tenker han spesielt på kona Lise-Lotte og barna Annie (4) og Adam (7).

– Det er tøft å se på at et menneske du er glad i har smerter og vondt. Ja, det kan nok til og med være verre enn egen sykdom. Man føler seg så maktesløs, sier 42-åringen.

Sammen med sin kone har han også tatt den vanskelig samtalen med barna. Praten om døden.

– Vi mener det er riktig å være åpne og ærlige mot dem. At mamma og pappa hvisker seg i mellom og holder barna utenfor, gjør bare vondt verre, tror vi. Samtidig ønsker jeg også at barna skal komme til meg å stille spørsmål de trenger få svar på, si de tingene de ønsker å si før jeg blir borte.

Til sin familie har også Audun skrevet en rørende avskjedssang. «Remember me» beskriver akkurat de følelsene 42-åringen har for sine barn.

– Det var selvfølgelig verre å bli syk denne gangen. Jeg er blitt far, jeg spiller en rolle i andres liv nå. Man ønsker jo å bli husket. At man har hatt en betydning i andres liv.

Audun gruer seg ikke mest til de smertene som han vet kommer.

Verre er det å tenke på at han gradvis skal bli borte, svinne hen, både fysisk og psykisk.

– Det er ikke slik jeg vil folk skal huske meg.

Artikkeltags