På et kjøkken på Kurland, står bryggerikameratene Flemming Haraldsen-Dahlberg og Jan Stian Haraldsen. Vannet i den 30 liters kokekjelen som står på en benk på kjøkkenet er på vei opp mot målet som er 68 grader. Perfekt temperatur for å brygge sitt eget øl.

– Det er først da vi kan ha opp i det maltete kornet. Vi ønsker å få ut sukkeret i kornet, og for å få ut de riktige stoffene, så er det viktig at temperaturen er rett, forklarer Jan Stian samtidig som Flemming justerer termometeret på kokekjelen, slik at temperaturen ikke blir for høy.

Egenprodusert oppskrift

– Vi har varmet opp vannet litt på forhånd, slik at det tar litt kortere tid for å få den rette temperaturen i kjelen. Det kan ta ganske langt tid om vi skal varme opp så mye vann i denne kjelen, legger Flemming til.

I dag følger de to en egenprodusert oppskrift på en India Pale Ale, som er brygget hovedsakelig på kornsorten rug.

– Det er rett og slett en Rug IPA, som vi har laget tidligere også. Vi er veldig godt fornøyd med den oppskriften vi har kommet fram til, så denne vet vi kommer til å bli en hit. Vi bruker fem ulike typer humle som tilsettes under koking, i tillegg skal den tørrhumles. Det betyr at vi tilsetter enda mer humle når den står til gjæring, sier Jan Stian.

Humle er den ingrediensen som gir ølet den bitre smaken. Uten den grønne planten ville drikken hatt en helt annen karakter. India Pale Ale kjennetegnes ved at denne ølsorten inneholder mye humle, som gir en høy bitterhet.

Ølbryggingen har er en felles interesse for de to kameratene. Før de begynte å produsere sitt eget øl hadde de aldri møtt hverandre, men gjennom Jan Stians kone ble han og Flemming forent med en felles interesse.

– Min kone jobber sammen med Flemming, og foreslo at vi burde gå sammen om å lage vårt eget øl, da vi begge hadde snakket om dette, forteller Jan Stian.

En «bryggedag» forløper gjerne over tre til fire timer, men kan også ta så mye som åtte timer, alt etter hva man vil lage.

Mye dødtid

– Vi regner med at vi kommer til å bruke om lag fire timer i dag. Det er mye dødtid, men den bruker vi på å prate om alt mulig rart, eller kanskje se på en fotballkamp, forklarer Jan Stian.

– Sånn sett er dette en veldig sosial hobby. Vi smaker også på noen ulike ølsorter underveis, slik får vi ideer til nye typer øl, legger Flemming til.

– Dette handler jo ikke om bare drikke. Det sosiale, og det å lage de gode smakene er det som er aller viktigst. Der pils kanskje er en mengdedrikk, så er hjemmelaget øl noe helt annet. Ett glass godt hjemmebrygget øl er nok for en hel kveld, sier Jan Stian.

Hjemmebrygging er en hobby som har fått en enorm vekst over hele landet. I USA dukket hobbyen opp så tidlig som på 80-tallet, mens her hjemme fikk det en noe tregere start.

De siste årene har det imidlertid skutt fart også her hjemme, og lokale og nasjonale bryggelaug har blitt etablert for å dele erfaringer og brygge øl sammen.

Nesten 10.000 medlemmer

– På få år har vi vokst fra å være et lite nettforum, til at vi nå har over 9.400 registrerte medlemmer. Samtidig, så har vi vokst til over 3.300 betalende medlemmer i Norbrygg, forteller styremedlem Johan Johansen i Norbrygg.

Norbrygg, eller Norsk hjemmebryggerforening, ble etablert nettopp i den hensikt å skape et samlingssted for den stadig økende gruppen av hjemmebryggere.

– Dette er et 100 prosent åpent og inkluderende miljø. Det tror jeg appellerer til veldig mange. Lokallag spretter opp som paddehatter over hele landet, og det er nettopp det vi ønsker med denne organisasjonen. Vi vi skape et solid miljø for dette igjen, sier Johansen.

Ølbrygging har lang historie i Norge. Gulatingsloven, som eksisterte allerede før år 1000, la påbud til alle om at de skulle ha ferdig øl til vinter- og sommersolverv og vår- og høstjevndøgn. Man var pålagt å komme til drikkelag for å hedre gudene, og kunne bli bøtelagt dersom man ikke møtte for å drikke til deres ære.

Olav Trygvasson så dette som et glimrende middel for å kristne kongeriket. Han fortalte at han i en drøm hadde fått beskjed om at han skulle gi denne skikken et kristent innhold. I stedet for å drikke for gudene, skulle det drikkes til ære for Maria og Jesus, konge og biskop.

Straffene for ikke å ha ferdigbrygget øl til høytidene ble innskjerpet, og om man unnlot å brygge øl tre år på rad, risikerte man å miste alt man eide til kongen og presteskapet, eller i verste fall å bli landsforvist.

Tradisjon

– Dette viser jo hvilken posisjon ølbrygging har hatt i det norske samfunnet. Dette er en tradisjon som i stor grad forsvant med innføringen av kjøleskapene og pilsneren, men som vi nå ser en oppblomstring av igjen, forteller Johansen.

Selv om IPA er et relativt nytt fenomen i Norge, finner stadig flere det interessant å finne fram gamle oppskrifter.

– Vi ser at flere ønsker å ta opp de gamle tradisjonene. I dag ser vi en renessanse for trøndersk tradisjonsbrygg hvor det bygges såinnhus hvor maltet ble tørket og fikk den karakteristiske røyksmaken. Noen ølbryggere gjenskaper gamle teknikker med nye råvarer; steinbier som brygges ved at all varme tilføres gjennom stein som har blitt oppvarmet i et bål som så overføres til kokekaret. Hvis man bruker porøs stein kan denne eksplodere og det er en potensielt meget farlig teknikk. Andre benytter gamle ingredienser, for eksempel med einelåge, det vil si varmt bryggevann som har trukket med hele einerkvister, noe som gir en ettersmak av nettopp einer, forklarer Johansen.

På Kurland er allerede årets tradisjonsbrygg i hus. Juleølet er satt, og nå ventes det bare på julen, slik at de første flaskene kan åpnes.

– Det er et kraftigere, mer maltrikt og mørkt øl. Det krever ganske lang modning, så det er ikke ferdig før om et par uker ennå, forklarer Jan Stian, som sammen med Flemming syns nettopp norsk bryggetradisjon er høyst interessant.

Endrer drikkevaner

Direktøren i Bryggeri- og Drikkevareforeningen er også prisgitt den enorme utviklingen øl har hatt i Norge de siste årene.

– Da jeg tok denne jobben for fem år siden, så var det elleve medlemmer i Bryggeri- of Drikkevareforeningen. I dag er vi 67, forteller Petter Nome.

Den voldsomme veksten, og det økte utvalget av ulike ølsorter har også bidratt til å endre folks drikkevaner.

– Norge har vært en pilsdrikkende nasjon i mange år. Det er en trend vi ser er på vei til å snu. Samtidig som nordmenn er blitt mer opptatt av gode smaker og kvalitet i matveien, så har de nå også blitt mer opptatt av dette når det kommer til øl. Ølet har fått en helt annen status, og flere har oppdaget at drikken kan være minst like interessant som for eksempel vin. I tillegg passer den langt bedre til typisk norsk mat, og lar seg matche langt bedre med dette enn hva vin gjør, sier Nome.

Det er en utvikling også Johan Johansen ser mer og mer.

– Øl har virkelig fått en renessanse i Norge. Vi blir stadig kontaktet for å hjelpe til med å arrangere ølsmaking og den slags. Nordmenn har igjen fått opp øynene for den store variasjonen, og mikrobryggeriene kaprer jo bare mer og mer av markedet, sier han.

Tall Nome sitter på, viser at mikrobryggeriene er nettopp det, mikro.

– De tar stadig mer av markedet, men i dag står de for om lag tre prosent av det totale volumet på markedet. Det selges stadig mer håndlaget øl i Norge, og det er noe vi ønsker hjertelig velkommen, sier Nome.

Et av disse bryggeriene, men som ikke selger sine produkter på polene eller i butikkene, er Gjerberg bryggeri i Rakkestad. bryggeren er Terje Aagaard, som ved siden av å drive Gjerberg gård, også lager øl.

– Vi har holdt på med dette i 15 år allerede. Vi kan dessverre ikke selge våre produkter, da det dessverre ikke er lov, forteller Aasgaard.

Uvisshet

Han er allikevel medlem i Bryggeri- og Drikkevareforeningen, og holder kurs for dem som ønsker å lære seg å brygge eget øl.

– Det er veldig mange som er her hos oss som ikke vet hva øl består av eller hvordan det brygges, men som svært gjerne vil lære. Vi har merket en stor pågang de siste årene, og har seks til åtte kurs i året, forteller han.

Lokalt i Østfold har det også kommet på plass et eget bryggelaug. Det har fått navnet Østfold bryggelaug, og ble stiftet i slutten av september.

– Vi ønsker å få sementert det gode miljøet som allerede fins i en organisasjon. Bryggemiljøet er et åpent og trivelig miljø, som er åpent for absolutt alle, forteller leder Lars-Erik Aabeck fra Greåker.

Lauget ble dannet etter at det ble ytret ønske om et samlingssted blant Norbryggs medlemmer i Sarpsborg og Fredrikstad.

– Allerede på svært kort tid, så hadde over 20 personer ytret dette ønsket. Derfor ble det bestemt at vi skulle få i gang noe her også. Meningen er at vi skal arrangere sosiale begivenheter, og være en samlingsplass hvor vi har noe felles å snakke om. Her skal god smak være i sentrum, sier Aabeck.

Meskeprosessen nærmer seg slutten, og hele rommet er fylt av lukten av varm vørter.

– Det er den herligste lukten som finnes, men ikke alle er like begeistret for den, gliser Jan Stian.

Renslig

Flemming strekker seg etter en plastdunk som han heller vann og saneringsvæske oppi.

– Det er veldig viktig at alt er veldig rent. Om det kommer bare en liten bakterie oppi her, så kan alt ølet bli ødelagt. Da blir det fort urmaker, forklarer han.

Ølbrygging medfører vanvittige mengder rengjøring. Alt utstyr som skal være i kontakt med vørteren etter koking må være helt rent, og uten så mye som en bakterie.

– Det er derfor vi bruker saneringsvæske. Den er syrebasert, men i utblandet form er den helt ufarlig for annet enn bakteriene, forklarer Jan Stian.

De løfter røret som inneholder kornet ut av kjelen, slik at det kan renne av seg i den rene dunken.

– Vi vil ha med alt sammen. Nå skal jo dette kokes opp, så vi hadde nok ikke trengt å rense denne, men det er greit å være på den sikre siden.

Når vørteren er kokt opp, så kan de to endelig tilsette humlen. Fem ulike slag skal opp i kjelen for å sette smak på brygget.

– Vi har ryddet litt opp i humlebeholdningen, så vi har tatt det vi har funnet. Vi har gjort det før, og det ble en av de aller beste vi har laget. Det blir veldig spennende, sier Flemming.

Posene med humlepellets skal tilsettes til ulike tidspunkt, slik kan man kontrollere hvor mye smak og bitterhet ølet vil ende opp med.

– Jeg elsker bittert øl, så for min del kunne vi laget en som er superbitter. Vi har allikevel valgt å begrense oss litt, sier Flemming.

Når koketiden er over skal ølet kjøles ned. Det gjør de ved hjelp av en kjølespiral, som de sender vann igjennom for å senke temperaturen.

– Så har vi vørteren opp i en gjæringsdunk. Den er det veldig viktig at er helt ren, og tettet med en vannlås. Slik kommer ikke noe luft til, og ølet blir ikke forurenset, forklarer Jan Stian.

Spennende

Gjæren tilsettes i dunken, og da skal den få stå og gjære i fjorten dager.

– Da har vi fått alkohol i ølet. Dette kommer til å ende på mellom fem og seks prosent.

Deretter skal ølet tappes på flasker. Her er gjenbruk i fokus for de to kameratene.

– Vi bruker flasker som vi kjøper. De vasker vi, renser og korker dem igjen. Med litt sukker i hver flaske, så får vi også kullsyre, sier Jan Stian.

Først tre uker etter at ølet er laget er det klart til å drikkes, og først da får man vite hvorvidt ølet er godt.

– Det er alltid like spennende. Dette er ikke en hobby for dem som mangler tålmodighet, men det er jo sånn; den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.