Per - alltid på farta

Artikkelen er over 17 år gammel

Han trener fotballjentene i Hafslund, dømmer og går på linja i seriefotballen, speller oldboysfotball for Borgen, driver eget firma like i nærheten av barndomshjemmet. Så har han vært fridrettsstjerne i Sarpsborg Idrettslag (SIL), samler på edle konjakkflasker og gamle Vill-Vest og Texas-blader. Per Egil Winther er en entusiastisk og allsidig kar, som utfordrer de fleste av døgnets 24 timer.

DEL
- Du får som regel tid til alt du har lyst til, sier han filosofisk.
Vi treffer ham på kontoret helt på tampen av ei travel arbeidsuke. Det er den dagen han ikke har noe på avtaleblokka. Verken trening, dømming eller noe i forbindelse med jobben. Per driver eget firma. PW- Display med fire ansatte, som holder til i det tidligere postkontoret bak Borgenbua.
- Jeg vokste opp like borti hogget her borte. Ved Rich Bar.
Han peker ut.

Markedssjef
Det er blitt mørk. Men Per er fortsatt på jobb. Han eier firmaet, som utvikler og leverer display- og reklamemateriell. Datteren, Bente Ljungberg, er daglig leder, mens han sjøl kaller seg markedssjef.
- Det er alltid noe å finne på, fastslår Per, og rydder unna noen dokumenter og reklamemateriell på skrivebordet.
- Jeg har det med på ta vare på alt mulig, unnskylder han seg.
- En dag kommer det til nytte. Vær sikker.
Per samler på mye rart.
- Husker du de små Vill-Vest-bladene?
- Ja, de med kaptein Miki, Wendy og han med bowler-hatten?
- Han het Salasso.
Per minnes sine gamle helter.
- Jo, jeg har flere årganger med Vill-Vest- og Texas-blader fra 50- åra, forteller han.
- I tillegg samlet jeg på konjakk og-og whiskyflasker.
- Tomflasker?
- Nei, med innhold. Jeg drikker ikke, men er mye ute og reiser i utlandet. Jeg syntes det var dumt og ikke kjøpe kvota og begynte å handle litt dyre og originale konjakk- og whiskymerker som samleobjekter. Etterhvert ble det en rikholdig kolleksjon. Nå har jeg gitt meg med den hobbyen, og jeg oppbevarer ikke flaskene hjemme. For sikkerhets skyld, tilføyer han.

Årlig dommerprøve
Per ser sprek ut. Det skulle også bare mangle. Han har en svært allsidig idrettsbakgrunn.
- Jeg er nødt til å holde meg i form. Derfor stiller jeg på old-boystreninga i Borgen så ofte jeg kan. Så må jeg klare den årlige dommerprøven.
- Hva betyr det?
- Du må løpe på ei viss tid både på kort- og langdistanse.
Så begynner Per å snakke om fotball. Det har han nemlig greie på. Han begynte å sparke på Borgen som guttunge.
- Først var det mest løkkefotball, deretter havnet jeg på guttelaget og juniorlaget. Etterpå ble det mest friidrett.
Per forteller om Sarpsborg Idrettslags glansperiode.
- En gang var vi seks mann fra SIL på landslaget i friidrett. Jeg tror det var tidlig på 60-tallet engang. Oddvar Krog (slegge), Helge Pharo (800 meter), Tor Thorgersen (langdistanse), Sverre Strandli (slegge), HåkonTaraldrud (stav) og jeg.
Per løp mest 400 meter og 400 meter hekk. Jeg har 48,4 sekunder på hekken og 11 blank på hundremetern.

-Mye lokalpatriotisme
Fiidrettsutøveren husker godt. Navn og tider. - Vi som vokste opp i 50-og 60 åra var heldige.
- Hvordan da?
- Vi fikk kondisjon, styrke og spenst gjennom naturlig lek. Nå blir ungene kjørt på trening eller til helsestudioene. Alt er organisert.
Han sukker.
Det er Borgen som er laget i Pers hjerte. Han har vært med i klubben i nærmere 50 år.
- Det er mye lokalpatriotisme i fotballen her i Sarpsborg-distriktet. Det er flott. Men jeg er likevel enig i samarbeidet som nå foregår for å få fram en eliteklubb fra Sarpsborg. Vi kan ikke sitte på gjerdet. Både i Fredrikstad og Halden jobber de på denne måten, og se hva de har fått til i Moss. Vi kan ikke leve på gammel storhet lenger. På minnene fra den gangen både SFK, Sparta og Greåker spilte i tippeligaen. Fortsatt er det gamle medlemmer i klubbene fra den tida og de har innflytelse. Nå må vi imidlertid komme et skritt videre.

Jentesamarbeid
Per mener at det også er på tide med et samarbeid om et elitelag på kvinnesiden.
- Både Hafslund, Navestad, SFK, og Yven har jentelag. Tenk om vi kunne få til et samarbeid slik at vi kunne skape et storlag.
Han nevner Athene Moss.
- Noen av jentene våre trener sammen med dem. Jeg bruker å kjøre jentene dit og se på.
Per snakker varmt og lenge om jentefotballen. Han har trent Hafslund i flere år.
- Vi samarbeider med Varteig, understreker han.

Bare Old-boys
Per forteller at han holdt på med friidrett på elitenivå i hele seks år.
- Men så ble det fotball for Borgen igjen, smiler han.
- Jeg spilte for A-laget helt til jeg var 36 år. Nå blir det bare old-boys.
Han er ikke av dem som klarer å sitte stille. Per rusler rundt mens han prater, finner fram forskjellige saker og ting som firmaet hans har lansert.
- I morgen skal jeg tidlig opp. Hafslund-jentene skal trene i Østfoldhallen. Så er jeg satt opp som dommer i Mossehallen, hvor det skal være en fotballturnering. På kvelden blir det lutefisk.
- Lutefisk - jula er jo over for lengst?
- Jeg er med i Kongelig Norsk Lutefisklag. Vi skal ha festaften på Festiviteten.
Per noterer ikke alle gjøremål han står foran.

Planlegger i bilen
- Det er viktig å holde hjernen i trim også. Jeg legger liksom opp dagens og ukas løp mens jeg kjører bil. Det bli jo noen timer bak rattet, både i jobben og i dommergjerningen.
Så begynner han å snakk om Borgen igjen.
- Det var Sverre Bruun som var «Mister Borgen». Jeg var heldig og fikk jobbe sammen med ham i mange år.
- Klubbfølelse er alvorlig greier, smiler han plutselig, og forteller ei historie fra Borgen.
- Vi hadde mange gode spillere i «gamle » dager. En av dem var Olaf Navestad. Da han gikk til SFK ble det turbulent på Borgen. Saken var at Olaf var baker hos G.W Johansen i byen, og Borgen-tilhengerne kjøpte ikke lenger brød hos ham.
- Fotball er ikke noen spøk, med andre ord?
- Nei, det skal være sikkert og visst.

Familie-interesse
Nå er ikke Per aleine i familien om å ha tapt hjertet til Borgen. Både datteren, Bente, og sønnen, Svein Cato Winther er engasjert i klubben. Sistenevnte er forresten også formann i representantskapet i den nye samarbeidsklubben i, Sarpsborg Fotball.
- Du blir ikke stressa?
- Nei, jeg er en rolig fyr. Men dårlig samvittighet er med på å gi stress. Det hender jeg har det. Kona mi jobber i parfymeriet på Stopp og jeg prøver å legge det opp slik at jeg holder på med fotballgreiene når hun har seinvakt på senteret.
- Men er du ikke for gammel til å ha så mange jern i ilden?
- Nei, da. Jeg er enig med den tidligere storpadleren Egil Søby. Han kommer stadig inn på det at du skal sette deg mål og gjennomføre dem innen en viss tidsfrist. Mange stempler ut av idretten når de er 40. Det er hel feil. Du har mye ugjort også etter at du er 60.

Kjekt å ha
Så kommer han litt mer inn på de rolige aktivitetene i livet sitt. Samlerinteressen.
- Jeg har fortsatt den gamle landslagsdrakta mi fra friidrettstida. Men det var såvidt jeg berga den. Kona mi var på vei til å kaste den.
- Kjekt å ha, som Øystein Sunde synger?
- Riktig. Jeg har gjømt på ei gammel dommerdrakt fra 60 åra også . Filosien min er nemlig at først er ting skrot, men så etter ei tid blir det verdifulle greier. Nesten som antikviteter.
- Som gamle vill-vest- blader?
- Nemlig.
Per ler, og begynner å pakke sammen. Han er sistemann som forlater kontoret. Denne kvelden og ettermiddagen har han ikke noe på programmet.
For en gangs skyld.....

Artikkeltags