Gå til sidens hovedinnhold

Stakk innom gården

Artikkelen er over 6 år gammel

Sturla Graabræk fikk seg en støkk da denne krabaten landet på bjørkestubben ved gården i Skjeberg.

– Jeg tenkte raskt at dette måtte være en geithams. Det er noe jeg lenge har ønsket å se, og at den skulle komme sånn var veldig moro, sier den biologi- og insektinteresserte gårdsbrukeren til SA.

Gigant

Geithamsen er Europas desidert største stikkveps, og kan bli opp mot fire centimeter lang.

– Denne var vel rundt tre centimeter lang. Den kom flygende og satte seg på en stubbe etter jeg hadde felt en bjørketre. Der ble den sittende, og lot seg villig avfotografere, sier Graabræk.

Geithamsen er mildt sagt et uvanlig syn i Norge. Entomolog Lars Ove Hansen ved Naturhistorisk museum anslår at så lite som fem prosent av alle rapporterte geithamser faktisk er det.

– De aller, aller fleste henvendelsene jeg får, viser seg å være noe annet. De blir ofte forvekslet med dronningen fra buskveps, men dette er absolutt en geithams, slår han fast.

Utryddet

Arten har lenge vært regnet som utryddet i Norge. Helt siden 1916 var den borte, før det kom noen rapporter om funn tilbake i 2007.

– Den har blitt funnet ulike steder i Østfold, og vi har rapporter fra blant annet Fredrikstad og Halden. Det kan virke som om denne arten nå har etablert seg i Østfold, sier Hansen.

Han kan erindre at det ble observert en også i Sarpsborg, men at det ikke forelå noen bevis de kunne se på.

Han forteller videre at Geithamsen er en rolig skapning, som sjeldent irriterer mennesker.

– Men den kan ikke kalles dorsk, og den kan stikke. Det merkes langt bedre enn et vanlig stikk fra den mer aggressive jordvepsen, og er man allergisk bør man være forsiktig.

Fotogen

Graabræk kunne fortelle at vepsen ikke lot seg stresse av at han tok bilder av den.

– Den tok det veldig pent. Jeg tror den var mer opptatt av sevjen fra treet, og lot seg til og med måle med tommestokken, sier han.

Geithamsen er som alle andre stikkvepser en jeger. Den lever av mindre dyr, og fanger gjerne larver som lever i vegetasjonen.

Sine egne larver forer den med nektar og byttedyrene den tar. Den har også en marsjfart på om lag 28 kilometer i timen, men under jakt kan den bevege seg enda fortere.

Kommentarer til denne saken