- Jeg vet med sikkerhet at en rekke familier er fratatt barna sine på urettmessig grunnlag basert på påstander om lav IQ gjennom årene. Det opprører meg. Men i det siste har jeg hatt to saker, i september og november, der barnevernet har krevd omsorgsovertakelse som ikke er tatt til følge. Fylkesnemnda har helt riktig påpekt at barneverntjenesten har unnlatt å forsøke å sette inn støttetiltak i familiene. Det mener jeg de er pålagt å utprøve, sier Otterstad.

Ser behovet

Advokat Harald Otterstad understreker at den sivile parten i disse sakene han representerer ofte selv ser behovet for å få hjelp av barneverntjenesten - selv om de vinner i fylkesnemnda.

- Det er nesten en fellesnevner i disse sakene at klientene mine er åpne for og ser behovet for tiltak. Problemet er at disse hjelpetiltakene ikke er forsøkt før barneverntjenesten kjører fram omsorgsovertakelse. Jeg er overbevist om at mange av disse sakene er overflødige, sier Otterstad som innrømmer at det kan stilles spørsmålstegn ved hans «objektivitet», men poengterer at han ofte føler det svært frustrerende å stå midt oppe i denne typen saker.

Hjerteløst

Han mener også at barneverntjenesten ofte opptrer hjerteløst. Han har en sak han tapte i fylkesnemnda der mor og sønn ønsker å være sammen julaften eller nyttårsaften. Det er avslått. Han nevner også en sarping som flyttet til Oslo og følte seg lenge forfulgt av barnevernet etter gjentatte bekymringsmeldinger til barneverntjenesten i hovedstaden. Saken endte også der i fylkesnemnda, og kvinnen fikk fullt medhold.

Mangler erfaring

Otterstad er også av den oppfatning at saksbehandlerne i barnevernet blir yngre og yngre og mangler nødvendig erfaring fra livets mange sider.

- At et barn blir fratatt foreldrene er den største inngripen som kan skje i et demokrati. Det hviler derfor et stort ansvar på de ansatte i barneverntjenesten. Det er nødvendig for de involverte sakspersonene at de har utviklet skjønn og forståelse over tid. Her svikter det, mener Otterstad som også retter søkelyset mot at de ansatte i barnevernet stiller med treårig høyskoleutdanning og skal behandle spørsmål av både juridisk, psykologisk og psykiatrisk karakter - profesjoner som krever sine seks års universitetsutdanning.

- I dette perspektivet opplever jeg fylkesnemndene fra 1993 som del av ny lov om barneverntjenestene som et kraftig løft for økt rettssikkerhet. Det blir en prosess tett opp mot domstolenes prosedyre og behandling av saker, sier advokat Harald Otterstad som nok fortsatt føler at mange nemndsavgjørelser likevel ligger for tett opp mot barneverntjenestens ønsker.