Første gang publisert i SAs papirutgave 22.11.2005

- Jeg er oppvokst med forretningsdrift. Som 11 åring startet jeg med garasjesalg av overskuddsvarer fra butikken til faren min, smiler hun.

Tåka er tett som en vegg, og det er vondt å finne veien i rundkjøringen. Heldigvis viser reklameskiltene på Amfi Borg vei som ei massiv fyrlykt. Det er tidlig om morgenen. Nesten to timer til senteret åpner. Men Malin er på plass.

- Det å drive butikk er både jobb og hobby. Du kan ikke telle timene. Men søndagene tar jeg fri. Da går jeg tur i Torsnesmarka sammen med mannen min.

Malin er kledd i brunt. Tweedjakke og brune ridebukser. Lange støvler utenpå beinklærne.

- Jeg er jo nødt til å følge moten og reklamere for mine egne klær.

Det er ingen tilfeldighet at Malin har åpnet klesforretning.

- Jeg har drømt om det i mange år.

Hun begynner helt fra begynnelsen.

- Du kan vel si at jeg har fått det inn med morsmelka. Faren min holdt på i dagligvarebransjen. SIVO-butikkene. Senere ble han senterleder på Stopp. Etter hvert kom moren min også med i forretningsdriften. Nærmere bestemt på kontorsiden. Det var også naturlig for meg å hjelpe til. Jeg begynte med å vaske toalettet på kontoret til faren min. Da var jeg kanskje 10 år. Jeg husker ikke helt. Det er jo lenge siden. Men jeg steg i gradene. Først jobbet jeg etter skoletid i Sparbutikken som far drev på Rolvsøy. Sånn i begynnelsen handlet det mest om å rydde i butikken og tømme søppel. Hver fredag måtte vi fylle på varer i hyllene. Tungt arbeid og sene kveldstimer. Etter som tiden gikk, fikk jeg mer og mer ansvar.

Malin forteller begeistret om oppveksten. Om butikkdrift og mye trygghet.

- Vi hadde det økonomisk bra, og moren min var hjemme da jeg var liten. Likevel vil jeg ikke si at jeg er bortskjemt. Jeg fant tidlig ut hva livet går ut på. Om du skal oppnå noe, så må du arbeide for det. Jeg visste jo at det ikke vokste noe pengetre i kjelleren. Du måtte ut å jobbe og tjene pengene selv.

Hun har mye på hjertet om barndommen på Yven.

- Jeg husker godt sommeren da jeg var 11 år. Da åpnet venninnene mine og jeg garasjesalg. Vi fikk en del overskuddsvarer fra butikken til faren min. Salget gikk strålende. Jeg tjente rundt 10.000 kroner den sommeren. Tent av suksessen, prøvde jeg på det samme neste sommer. Da ble utbyttet 12.000 kroner.

Malin sitter midt i en skinnsofa i butikken. Hun har en kaffekopp i hånda, og snakker om oppvekst, klær og moter.

- Sofaen er mest beregnet på mannfolkene. De setter seg her når kona handler. Jeg har lært meg det. Menn bruker mye kortere tid i klesbutikken. De prøver bare en dress. Passer den. så er det greit. Vi kvinner derimot prøver hele butikken, og så sier vi at vi skal tenke på det.

Hun ler. Det gjør hun ofte.

- Det er kjempemorsomt å drive butikk.

Vi tror henne. Malin forteller nemlig om hverdagen sin med stor entusiasme.

- Hvordan jeg ble opptatt av klær og moter ?

- Det dukket opp tidlig. Som 16-åring skaffet jeg meg den første jobben i klesforretning. Jeg skrek meg til et jobbintervju selv om det i annonsen sto at du måtte være 18 år. Jeg fikk likevel prøve meg. Siden har jeg vært hekta på klær og moter.

- Høstens moter ?

- Som sagt, litt countrypreget. Brune farger. Såkalte brente farger. Rust. Varm beige. Jordfarger. Og rosa.

- Rosa ?

- Ja, for herrer også. Skjorter.

Hun smiler igjen.

- Dessuten skal det være cardiganjakker eller golfjakker, for å si det på en mer folkelig måte.

- For mannfolk ?

- Ja, selvsagt. Mennene skal være mer pyntet i år. Klassiske dresser med striper eller ruter. Slips eller silkeskjerf i halsen. En mer sofistikert mote både for menn og kvinner.

Hun titter rundt seg. Jeans holder fortsatt stillingen i butikkhyllene.

- Cowboy - støvlene er også kommet tilbake. Så skal det være skinnbelter med store spenner.

Hun forklarer ivrig.

Malin har jobbet målrettet mot etableringen av sin egen moteforretning. Hun kommer inn på eget konsept og forretningsidé.

- Planene dukket opp mens jeg utdannet meg ved BI på Grålum. Jeg er diplommarkedsfører. Studerte økonomi og markedsføring og språk. Jeg traff mannen min på BI, og det var også han som kom på navnet på butikken min. Confident. Det skal signalisere trygghet.

- Dyre klær, med andre ord ?

- Nei, middels og litt dyrere. Jeg har satset på skandinaviske klesmerker. Mest svenske og danske. Det skal være kvalitet.

- Målgruppe ?

- Pluss tyve. Jeg fant fort ut at jeg ikke skulle satse på tenåringene. Dem er det så mange butikker som tar seg av. Jeg begynte med bare damemoter, men fant snart ut at jeg ville prøve med herreklær også. Det har gått bra. Omsetningen har økt uke for uke siden jeg åpnet i september i fjor. Men apropos det med alder. Det finnes bare en mental alder. Klær har med personlig smak å gjøre. Jeg har hatt kunder på fjorten år, og her om dagen var det en 84- åring som kjøpte en nydelig kjole av meg.

Malin ser fornøyd ut, og snakker fort og ivrig om moter og sitt eget forretningskonsept.

- Klær skal fortelle om din personlighet. Om hvem du er. Hva du har på deg, innvirker også på humøret ditt.

- Hvordan da ?

- Jo, om du våkner en dag og synes det er tungt, så er mye gjort om du finner fram klær som du vet at du kler.

Hun kommer inn på fargeanalyse.

- Jeg er opptatt av det. Gjennom en personlig fargeanalyse oppdager du hva slag farger og klær som kler deg.

- Det høres innviklet ut ?

- Nei, da. Fargeanalyse er lett å gjennomføre.

- Jeans eller olabukser er fortsatt på mote ?

- Ja, jeg har dem fra 500 - til 3000 kroner.

- Med hull ?

- Ja. noen med hull.

Malin ler.

- Forresten - i høst skal jentene ha lange smykker eller store brosjer.

Hun holder seg i moteverdenen.

- Er vi blitt flinkere til å kle oss?

- Ja, nordmenn er blitt modigere. Vi tør være oss selv også i klesveien. Vi er ikke lenger så preget av Janteloven. Klærne våre forteller om hvem vi er, og hva vi står for.

Men rutete dress på årets julebord ?

- Du kommer til å se det.

- Hvor henter du inspirasjon i forhold til innkjøp og butikkens utvikling og image?

- På motemesser. Den i København to ganger i året er viktigst. Jeg foretrekker, som nevnt, skandinaviske krær. Men jeg har tatt inn noen engelske. Jeg bodde ett år i London etter Greåker videregående.

Malin er tilbake til skoledagene igjen.

- Jeg ønsket meg et hvileår etter alle årene på Tindlund ungdomsskole og Greåker videregående. Derfor dro jeg til England og bodde hos en familie i London. Jeg jobbet litt der også. Dessuten lærte jeg meg språket. Men viktigst. Året i utlandet gjorde meg skikkelig motivert.

Hun forteller om studiene ved BI.

- Mesteparten av det siste året gikk med til å planlegge butikken min her i Amfi Borg.

- Når du ikke jobber eller tenker på klær og forretning ?

- Som nevn, da går jeg turer i skog og mark.

Klokken har passert ti. Kjøpesenteret har åpnet.

- Det blir en fin dag, fastslår Malin.

Utenfor ligger høstløvet i klynger på asfalten. Brunt og rustrødt. Motefargene. Men Malin har allerede begynt å tenke på vårmotene og vårfargene...