Liptak forteller gjerne om hvordan det er å være frivillig. Selv om hun jobber gratis har hun kanskje en av byens viktigste jobber.

– Jeg har sett hvor tøft det kan være å føle at man ikke strekker til. Man kan føle seg utmattet, nedbrutt og motløs, men det betyr ikke at man er udugelig. Foreldre gjør alt de kan for barna sine, men ingen klarer alt alene. Vi er der for å støtte og hjelpe, sier hun.

– Madeleine er mitt forbilde. Hun er så avslappet, anerkjennende, flink til å lytte og se den andre personen, skryter tiltaksansvarlig Kristin Andreassen.

Å være frivillig i Familiehjelpen er noe annet enn hva mange andre frivillige gjør. Jobben kan være emosjonelt og psykisk krevende, men det er helt greit for Liptak. Hun gruer seg ikke, men gleder seg til neste oppdrag og familie.

– Det kan være sårt og skremmende å be om hjelp. Jeg ser at de som likevel kommer til oss har en enorm styrke. Det kan være du føler at du ikke får til, men du er ikke alene. Det er ingen spøk å være forelder med prisene som er i dag. Å be om hjelp betyr ikke at man er ubrukelig eller ikke strekker til som forelder. Jeg bruker å si at det er motsatt. Når du ber om hjelp så setter du barnas behov først. Det kan være vanskelig å sette stoltheten til side, derfor beundrer jeg alle som tør, utdyper hun.

Verdifull erfaring

Liptaks engasjement er ikke tilfeldig. Hun har kjent på vanskelige tider selv, og bruker erfaringene for alt de er verdt i dag.

– Om min mor hadde fått mer hjelp, så kunne jeg fått det bedre. Jeg vet hvordan det er å ha det vanskelig, derfor er det viktig for meg å kunne hjelpe til, sier hun.

Selv om erfaringene kan være vonde, så gjør de henne sikker når hun møter familier i dag.

– Jeg husker at jeg kunne mangle klær og at det var dårlig råd. Jeg har vært det barnet som løy om at jeg ikke frøs i en utslitt jakke på vinteren. Samtidig vet jeg at erfaringen har gjort meg sterkere og at den kan brukes til noe nyttig. Jeg vet at foreldrene gjør alt de kan for barna sine, svarer Liptak.

Meningsfylt å gi

Familiehjelpen handler ikke bare om å hjelpe andre. Liptak og de andre frivillige SA snakket med sier de får minst like mye igjen for hjelpen de gir.

– Det er givende og meningsfullt. Samtalene, turene og det vi gjør hjelper oss begge. Vi kan skape relasjoner og nettverk som man kanskje ikke hadde tidligere, sier Liptak.

I tillegg er det godt å se at det man gjør hjelper, forteller hun. Å komme inn i en familie for å hjelpe til er ikke enkelt, men det kan gjøre en stor forskjell.

– Flere ganger har jeg hatt samtaler eller hjulpet til med litt barnepass. Ofte skal det veldig lite til før du ser at de får energien tilbake igjen. Det er utrolig hvor mye det kan hjelpe med noen som tar seg tid, lytter og forstår deg, sier Liptak.

Lite kan gi stor endring

– Når du ber om hjelp koster det ikke noe. Det eneste vi bruker som frivillige er litt tid, men det kan gi enormt mye. Det utløser så mye mer og kan være en enorm forskjell for noen, forklarer Liptak.

Tilbudet handler først og fremst om barn. For å gi dem en gladere forelder, jobber Familiehjelpen med å se hva som trengs mest. Hos noen kan det være barnepass i noen timer, hjelp til husarbeid eller fellesaktiviteter.

– Vi har muligheten til å løfte børen litt. Da trenger ingen ha dårlig samvittighet for å faktisk ta tid til å dekke sine egne behov også. Når mamma er mer uthvilt og ikke bekymrer seg så mye, er det enklere å slappe av og bare være sammen. Det gir kvalitetstid til både deg og barna., sier Liptak.

En fleksibel tjeneste

Andreassen organiserer Familiehjelpen på vegne av Kirkens Bymisjon med penger de har fått innvilget fra kommunen. Gjennom Familiehjelpen organiserer, kurser og fordeler hun de frivillige. Andreassen legger stor vekt på dette arbeidet for å være sikker på at rett frivillig får rett oppgave. Det er ikke hvem som helst som kunne overtatt for Madeleine, sier hun bestemt.

Ingen skal møte fordømmelse eller latterliggjøring når de ber om hjelp. Alle som jobber med familiehjelpen har et genuint ønske om å hjelpe. Samtidig er det venteliste på tjenesten og hjelperne er nødt til å prioritere. De får stadig flere frivillige, men det kan være tøffe tak for gjengen.