Medlemmer av Amnesty International i Sarpsborg har hvert år etter at FNs generalforsamling i 1993 erklærte 3. mai for internasjonal dag for pressefrihet, deltatt i verdensomspennende aksjoner for å bistå og vise solidaritet med journalister og andre mediefolk som ikke kan ytre det de vil uten frykt for represalier. I mange områder i verden lever journalister farlig, mange blir trakassert, andre blir mishandlet og fengslet – i 2016 ble 58 journalister drept på jobb, ifølge Journalisten.no. Det var en nedgang fra året før; nedgangen skyldes at pressen hadde trukket seg ut av områder hvor det var for farlig å oppholde seg.

Årets kampanje retter seg spesielt mot pressens kår i Tyrkia. Av alle fengslede journalister i verden befinner en tredel seg i Tyrkia. Etter det mislykkede kuppforsøket i landet i juli 2016 har journalister blitt utsatt for massiv forfølgelse og fengsling. Mange har vært fengslet i månedsvis og er anklaget for terrorisme kun på bakgrunn av sin tilknytning til aviser og mediehus. Dessverre gjør dette at mange nå er skremt til taushet.

Mer enn 120 journalister og andre ansatte i mediebransjen er varetektsfengslet, og flere tusen er arbeidsledige etter at myndighetene har stengt 168 mediehus, aviser, TV- og radiokanaler og forlag siden kuppforsøket i fjor. Resultatet av denne bølgen av angrep på ytringsfriheten og pressefriheten i landet er følgende: Uavhengig journalistikk i Tyrkia er på kanten av stupet. Frykten for å bli fengslet for å kritisere myndighetene gjennomgripende, og fører også til utstrakt selvsensur. Rommet for kritisk og uavhengig journalistikk blir stadig mindre og prisen som betales for å være frittalende er høy. 

Asli Erdoğan 

Asli Erdoğan, en prisbelønnet tyrkisk forfatter, er en av dem som har kjent dette på kroppen. Hun har lenge vært tilknyttet dagsavisen Özgür Gündem som spaltist og rådgiver, og denne avisen er kjent for sin støtte til den kurdiske befolkningen. I kjølvannet av kuppforsøket ble avisens lokaler raidet av myndighetene, og redaktøren og minst 20 journalister ble arrestert og avisen ble stengt.

Samtidig ble hjemmet til Asli Erdoğan ransaket av åtte bevæpnede og maskerte offiserer. De brukte åtte timer på å gjennomgå 3500 bøker og notater hun hadde samlet de siste tiårene. På tross av at ingen bevis ble funnet mot henne ble hun arrestert og anklaget for terrorisme.

På politistasjonen ble hun plassert i en celle på 2 x 4 meter sammen med tre andre kvinner. Det var ingen vinduer i cellen og det elektriske lyset sto på 24 timer i døgnet. De fikk ikke gå på toalettet når de selv trengte det, men kun når vaktene bestemte det. Da hun ble fremstilt for retten forventet hun å bli løslatt. I stedet beordret dommeren videre fengsling i påvente av en rettssak.

Aslı Erdoğan er plaget med kronisk sykdom som ble forverret den tiden hun satt fengslet. Hun forteller at kulden i fengselet var fryktelig. Den 29. desember 2016 ble hun løslatt. Da hadde hun sittet i fengsel i over fem måneder. Anklagene om terrorisme henger fortsatt over henne og hun har blitt sterkt preget av hendelsen:

Etter at jeg ble løslatt har jeg ikke skrevet noe, og jeg tror ikke jeg vil gå tilbake til å skrive for avisen i nærmeste fremtid. Jeg prøver å bli frisk. I fengsel greide jeg å holde meg gående, men da jeg slapp ut kunne jeg virkelig kjenne den fysiske påkjenningen fengselsoppholdet har hatt på meg.

En fri presse er en forutsetning for et fungerende demokrati. Vi oppfordrer avisens lesere om å bli med oss på å kreve at myndighetene i Tyrkia umiddelbart løslater alle journalister som holdes i varetekt uten tiltale og dom, og at de slutter å straffeforfølge journalister utelukkende for sitt journalistiske arbeid.