Spillerutvikling på ville veier?

BEKYMRET: Artikkelforfatteren er skeptisk til at han oppfatter som et kappløp mellom toppklubber om unge fotbllspillere. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

BEKYMRET: Artikkelforfatteren er skeptisk til at han oppfatter som et kappløp mellom toppklubber om unge fotbllspillere. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

Av
DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

MeningerDet kan man saktens spørre seg om når det ryktes at toppklubbene i Nedre Glomma-regionen på sikt ønsker å starte egne lag helt ned til 12 år. Det ryktes også om at det sendes brev på spillere i den aldersklassen allerede og selvfølgelig i flere andre yngre årsklasser.

Dette gjelder begge toppklubbene i distriktet. Toppfotballens «grafsing» i barnefotballen er ikke på barnas premisser, ikke til barnas beste, ikke til fotballens beste – heller ikke til toppfotballens beste.

Toppfotballen undergraver og motvirker sitt eget behov for å få fram toppfotballspillere på grunn av egen utålmodighet og hodeløs, kunnskapsløs og meningsløs selektering basert på hvem som finter best, løper raskest og scorer mest som 12- og 13-åring – kombinert med selektering basert på foreldrenes ambisjoner og noen ganger også lommebok.

Bare tanken får en fotballmann til å grøsse.

Mener man virkelig at det å flytte spillere fra sitt trygge, sosiale hjemmemiljø og inn til toppklubben allerede i 12-årsalderen er til det beste for spilleren, foresatte, kamerater og avgivende klubb?

Eller er det bare til det beste for toppklubben?

Jeg erindrer en fotballeder som for et par år tilbake uttalte at unge spillere var så utålmodige med å bli gode, man skulle være tålmodig, lyktes man ikke å bli flyttet opp et hakk eller to så var alt ødelagt het det. Hvem er det nå som er utålmodig?

Driver egentlig toppklubbene spillerutvikling til det beste for spillerne og klubbene i nærmiljøet når de skal hente spillere helt ned i 12-årsalderen? Hvem driver egentlig toppklubbene spillerutvikling for? Jeg kan ikke se noe annet bilde enn at det er til seg selv. Og kun seg selv! Da heter det ikke spillerutvikling, da heter det kartlegging og selektering av hvilke spillere som muligens kan bli toppspillere i toppklubben til slutt. Skal virkelig foresatte og spillere farte fylket rundt flere ganger i uka for å trene? Skal vi bare «skippe» barneidrettsbestemmelsene?

I dag reiser flere unge spillere, 13, 14 og 15 år gamle, mangfoldige kilometer på østfoldveiene for å trene og spille for toppklubben. De burde spilt fotball på hjemmebane til de begynner på videregående skole.

Og hvor går alle de fra Torp, Selbak, Sprint Jeløy, Kvik Halden, Lisleby, Askim med flere når de som 16-, 17- og 18-åringer ikke kommer videre i systemet i toppklubben (og det gjelder faktisk de aller fleste)?

Jo, enten tilbake til sine moderklubber, de gir seg fordi de ikke kommer med mer, havner andre steder i landet. De ender med andre ord ikke opp i Sarpsborg.

Får dette så noen konsekvenser? Jeg er direkte bekymret for at breddeklubbenes aktivitet, og da spesielt på alderstrinnene 12–19 år, vil reduseres kraftig hvis toppklubbene gjør alvor av sine planer. Jeg tror det vil gi færre spillere på alle alderstrinn i framtiden. Rett og slett fordi når en spiller ikke kommer med i ulike akademier, treningsgrupper osv., og i tillegg når lagkamerater forsvinner tidlig så er grunnlaget for å fortsette selv drastisk redusert.

Norges Fotballforbund bruker i sitt trenerutdanningsprogram slagordet: Flest mulig, lengst mulig og best mulig.

Jeg kan ikke med beste vilje se at toppklubbene med sine tanker underbygger og støtter dette. Snarere tvert imot. Man tenker kun på seg selv.

Med dette undergraver toppfotballen fotballens verdigrunnlag og det stemmer dårlig med visjonen «fotball for alle» og målsetningen til NFF «flest mulig – lengst mulig – best mulig».

En slik tankegang tror jeg heller ikke vil gi veldig mange flere toppspillere. Forskning viser at de som har spilt landslagskamper i ung alder framholder veldig sterkt at stabilitet i moderklubb, i laget, i nærmiljøet og ikke minst på trenersida har vært bærebjelken i framgangen. Ved siden av har de fått påvirkning av toppklubb, men hovedaktiviteten har vært i breddeklubben til fylte 15 – 16 år.

Da er det naturlig for dem som har kommet lengst å skifte beite, kanskje først og fremst fordi breddeklubben ikke kan ta den individuelle utviklingen videre uten hjelp, de begynner for eksempel på videregående skole med toppidrettsmuligheter. Da bør skiftet komme, ikke i 12-, 13- eller 14-årsalderen!

Således er akademiet til Sarpsborg 08 hvor spillerne i alderen 12–15 er innom en til to ganger i uka veien å gå. Da må det være klare og gode intensjonsavtaler med klubbene rundt omkring. Man kan ikke bare komme og ta!

Brede Hangeland, Jan Derek Sørensen, Ole Gunnar Solskjær, er gode eksempler på spillere som ikke var «racere» i de årsklassene det snakkes om her. Vi vet alle hva det ble av dem. Slike spillere vil falle utenfor en selektering i så ung alder. Da kan vi faktisk risikere å miste framtidige toppspillere fordi de ved 12, 13 og 14 år er ørlite grann dårligere enn en annen.

Og hva var det ikke ukjente Zlatan sa her om dagen; jo, la spillerne være lengst mulig i sine trygge omgivelser og sosiale rammer. Der bygges mennesket!

Det er ille at noen tror de skal bestemme allerede i 12–13 års alderen hvem det er som kan bli god eller ikke. Hvilken overnaturlig kompetanse besitter de egentlig? Jeg har naturlig nok mest kjennskap til sarpefotballen, men har via sentrale personer i Fredrikstad også hørt mye av de samme tonene derfra.

Spillerutvikling og barnefotballens utvikling ble også diskutert på cupfinaleseminaret i helga som var. Ta gjerne en titt på denne lenken, så ser man at det finnes andre veier til målet.

La oss slippe å se et kappløp i fotballfamilien i Østfold og Norge som omhandler 12–14 åringer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags