Dette området kan bli et middelaldersenter som få andre byer har

BYGG UTENOM: Nicholas Christiansen vil at både bane og vei legges nord for Tarris og Olavsvollen. Området kan isteden utvikles til et middelaldersenter.

BYGG UTENOM: Nicholas Christiansen vil at både bane og vei legges nord for Tarris og Olavsvollen. Området kan isteden utvikles til et middelaldersenter.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevNå er sjansen her for å sette Sarpsborg på kartet. Byen har nettopp feiret sine 1000 år, la fortsettelsen preges av historien.

2016 var et gledens år i en av Østfold største byer. Sarpsborg feiret 1000 år siden grunnleggelsen. Grunnlagt av Olav Haraldson i 1016 ved bredden av Norges største foss, Sarpsfossen.

Den opprinnelige byen Borg, ble brent på 1500 tallet av svenskene og kom seg aldri etter det, og de fleste restene ble tatt med i raset på 1700 tallet. Dagens Borgarsyssel museum står antakelig på restene av det som var markene rett utenfor bymurene til den opprinnelige byen.

Interessen for det som vi i dag kan skue på Borgarsyssel museum ble vekket i ved århundreskiftet rundt 1900, og utgravninger ble gjort finansiert i stor grad av Borregaard fabrikker. Museet slik vi ser det i dag vokste fram i mellomkrigstiden og vakte stor interesse den gang. Siden da har museet også omfavnet kulturminnevern og arbeiderhistorie og middelalderaspektet har trådt noe i bakgrunnen.

Industrialiseringen av Norge har et av sine grunnpilarer i Sarpsborg og vi ser at store deler av det som rommet det gamle Borg nå rommer anleggene til Borregaard fabrikker, bruer for jernbane og vei og boliger bygget igjennom årene for arbeidere.

Det har blitt gjort et betydelig arbeid for å forskjønne dette området, markere den tidlige byens omriss og gjøre området til et sted hvor mennesker har lyst til å ferdes. Det er likevel ikke helt enkelt med fabrikker og vei og banestrukturer som gjør området til det det er i dag.

Det unike med Sarpsborg er linjer som går ikke bare tilbake til middelalderen men knytter ulike epoker sammen. Likevel er det få byer i Norge med en slik tydelig borglignende beliggenhet som det opprinnelige Borg, idealene kan man se i andre vikingbyer rundt Østersjøen, betydelig bedre bevart.

Da byen Sarpsborg feiret seg selv med rette i 2016, kunne det likevel også vært en anledning til i enda større grad se på røttene og det unike med arven fra middelalderen. Hva kan vi være stolte av, hvordan kan vi faktisk gjøre dette vi har til noe som kan trekke flere besøkende, forskere og interesserte? Museet ble fornyet med nytt visingssenter og et tårn som gir utsyn over geografien til det gamle Sarpsborg.

Men, i dag står det noe mer på spill. Det er stort behov for å fornye byens vei og bane forbindelse utav byen over fossen. Dagens løsning strekker seg tilbake med mange år og er merkbart utdatert, det er virkelig behov for noe bedre.

Når et slikt nødvendig behov markerer seg gir det også muligheter, selvfølgelig med flere interessenter og med økonomiske rammer. Det er likevel her muligheten for å se på de historiske rammene for byen, vil vi fortsette å skjule den gamle byen eller har vi nå en mulighet til å legge både vei og bane utenom det gamle Sarpsborg?

Politikerne har en makt i å legge føringer og vedta planer, de skal verken bygge vei eller bane. Men er det gamle Sarpsborg verd å trekke fram? Kan vi bygge utenom?

Jeg tror at det er mulig uten at det vil skape store vanskeligheter. Istedenfor å legge sporet der det i dag ligger, eller tilsvarende, kan det nye dobbeltsporet legges i bru fra sporområdets østlige del over til Hafslundsøy, en lignende føring kan gjøres med ny veibru (se bilde).

Med ny bane og vei lagt nord for det gamle Borg, området kalt Olavsvollen og Tarris, har man en fantastisk mulighet til å restaurere området til et middelaldersenter som få andre byer i Norge har. Der hvor vei og bane i dag går kan man bygge opp volden og få et sammenhengende område fra Borgarsyssel til elven nord for fossen.

Spørsmålet er likevel er dette noe man ønsker å prioritere? Er stemmene sterke nok til å ville ta et slikt valg? Ballen er kastet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags