Når visjoner og virkelighet kolliderer

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevI dag er det blitt umulig å diskutere byutvikling i Sarpsborg uten å komme inn på jernbanesaken. Til det er de to saken altfor tett sammenknyttet. Mange har meninger, også de som styrer kommunen og sitter på nøkkelen til hvordan rammene legges for framtidig utvikling i byen. Det jeg savner er en sammenheng mellom vedtatte planer, ønsker, visjoner for framtiden og den harde virkeligheten og realpolitikken som har preget etterkrigstidens Sarpsborg.

La oss først se litt på fakta når det gjelder utviklingen i Sarpsborg og omegn de siste tiårene. I hele etterkrigstiden har det vært en dominerende utvikling. Det er utbygging og vekst utenfor sentrum. Til dels langt utenfor sentrum. Det er nok å nevne Grålum, Hannestad, Yven, Sandbakken, Klavestadhaugen, Hasle osv. Store boligområder som er bygget ut for det meste etter krigen. I de senere årene kan vi nevne Hevingen, Maugesten og Guslund som en videreføring av samme praksis. Når det gjelder næring, så har vi sett utviklingen på Tunejordet, Alvim og Grålum. For ikke å nevne sykehuset på Kalnes.

Denne utviklingen er ikke tilfeldig. Det er en naturlig følge av de naturgitte forholdene i Sarpsborg. Sarpsborg sentrum har sterke barrierer mot Sarpsborgmarka, Tunejordet og Glomma. Plassen i sentrum er for det aller meste brukt opp. En og annen parkeringsplass kan gjøres om til blokker, men den helt store bygge-boomen er ikke mulig uten å satse på vesentlig høyere bygg enn det som er tillatt i dag. Det naturlige har dermed vært å ekspandere utover i distriktene. Dette er realpolitikk i praksis. Kommunesammenslåingen i 1992 gjorde det mulig å styre dette på en mer helhellig måte, uten av det fikk store konsekvenser for satsingen utenfor sentrum.

Nå er derimot tonen fra Ap at det skal satses i sentrum. Det er her vi skal bygge og bo, det er her vi skal etablere arbeidsplasser og det er her vi skal få våre kulturopplevelser. Dette skal drives fram godt hjulpet av en dobbeltsporet jernbane med stasjonen plassert akkurat der den ligger i dag.

Hvordan stemmer dette så overens med kommunens, og dermed Aps, konkrete framtidsplaner. I SA 9. september står det både en artikkel og et leserinnlegg med Tor-Egil Brusevold (Ap). Artikkelen handler om boligreserven i Sarpsborg på totalt 4443 boenheter. Den fordeles blant annet som følger: Hornes 262, Borgen 811, Navestad 466, Tindlund 869, Grålum 792, Hannestad 402 med flere. Godt over 4000 boenheter er dermed planlagt langt utenfor sentrum. Sentrum stod forøvrig ikke nevnt med en eneste boenhet, men det kan kanskje bero på en forglemmelse? I praktisk politikk lever altså strategien på utvikling utenfor sentrum i beste velgående. Det samme gjelder næringspolitikken. Vi har faktisk kranglet med Fredrikstad for å få lov til å bygge ut flere næringstomter på Grålum.

Brusevold skriver videre i sitt leserinnlegg samme dag: «Bor man i en del av Sarpsborg der man trives og boligen blir sanert, vil det være viktig for den enkelte å kunne få en ny bolig i samme område. Er boligen en enebolig, kan det også være viktig å få en ny enebolig»

Det blir veldig merkelig å lese dette når vi vet at med dagens forslag til trase vil Lande ta en stor del av støyten, uavhengig av hvilken av de tre variantene som velges. Her er det mange eneboliger som må fjernes, i tillegg til flermanns-boliger. Så ser vi igjen på den nevnte oversikten som viser boligreserven i Sarpsborg. Der står det «Lande: 0». Null altså. Ja, Brusevold, det er flott at du og Ap tenker slik dere gjør, men her henger altså ikke virkeligheten med i svingene. At det er planlagt null nye boliger på Lande er også helt naturlig. Det er fullt der fra før. Det er riktignok planlagt 240 boenheter på Kurland, som må sies å være nær Lande, men så veldig mange nye eneboliger er det ikke plass til der heller.

Ordfører Martinsen-Evje skriver i sitt innlegg i SA 26. august blant annet følgende:

«I dag bor nærmere 18.000 sarpinger mindre enn 2 kilometer fra torget. I kommunens arealplan er det forutsatt at det tallet skal stige med ytterligere 12.500, altså til rundt 30.000, innen 2050» og «Vi trenger en jernbanestasjon som en stor del av befolkningen har gang- eller sykkelavstand til».

Nå går ikke toget fra torget, men fra Glengshølen, ca 500 meter unna. Hva det får å si for antallet som kan gå til toget vet jeg ikke eksakt, men at det er vesentlig færre enn 18000 er jo opplagt da store deler av det aktuelle området plutselig er elv og ikke by. Dessuten, at 18000 bor innenfor 2 km fra torget betyr faktisk at 37000 bor utenfor 2 km. Og mange flere skal det bli om de planlagte boligutbyggingene realiseres. 2 km sykkel- og gåavstand fungerer kanskje for en del sommerstid, men hva når høststormene og vinteren setter inn? Hvor mange er det realistisk at setter seg på sykkelen på holka og sykler til toget da?

Videre skriver ordføreren at «I nærhet til stasjonen skal det vokse fram nye boliger, næringsvirksomhet og arbeidsplasser – som vi trenger for hele tiden å utvikle byen vår.»

Vi skal altså bygge, bo og arbeide innenfor 2 km fra torget. Og det er ikke småtteri det er snakk om heller. Nesten 400 flere mennesker hvert år i 33 år ifølge arealplanen. Om halvparten av disse skal jobbe, så snakker i størrelsesorden 10 nye bedrifter av størrelse med Borregaard. Disse skal etableres i gå- og sykkelavstand til toget. Realistisk? Selv lite plasskrevende arbeidsplasser som kunnskapsbedriften Infotjenester, PWC med flere flytter jo til Grålum. Sannheten er vel heller at om disse nye sentrumsbeboerne skal jobbe så skjer det på Grålum og Kalnes heller enn i sentrum. Til Grålum går det heller ikke noen tog, så da er det bil eller forhåpentligvis buss som gjelder. Det er fint at kommunens vedtatte arealplan forutsetter saker, men igjen så må altså kart og terreng stemme overens. Det gjør det så absolutt ikke her.

Videre så kan vi jo undre på hvorfor vi skal tviholde på dagens stasjonsplassering. Sarpsborg stasjon har ligget der den ligger i snart 150 år. Likevel har vi sett utviklingen i Sarpsborg skje langt vekk fra stasjonen. Hva vil så dette dobbeltsporet gi oss? Jo, vi får en togavgang ekstra i timen til Oslo. Det er alt. Skal ett tog ekstra i timen snu hele denne naturgitte utviklingen vi har sett i flere tiår? Hva i all verden er det med den ekstra togavgangen som skal muliggjøre alt det som dere ikke har fått til i løpet av 150 år? Skal det plutselig dukke opp nye arealer til boliger for 12500 mennesker og disses arbeidsplasser? Jeg må minne om at det er et tog vi snakker om, ikke en tryllestav. Når jeg leser om visjonene et dobbeltspor skal realisere, så får jeg inntrykket av at det er magien som skal ta over for virkeligheten. Det snakkes om fortetting av sentrum.

Joda, det må sikkert til, men fortetting av sentrum alene er på langt nær nok til å dekke framtidens behov om arealplanens tall slår til. Med all respekt, så har ikke akkurat dagens togstasjon bidratt til et mylder av aktivitet i sitt nærområde. Min påstand er at om vi ikke har fått det til på 150 år med dagens stasjonsplassering og enkeltspor, så får vi det ikke til på de 150 neste årene med dagens stasjon og dobbeltspor heller. Det er absolutt ikke på grunn av manglende vilje, evne og de beste intensjoner. Det er naturgitte forhold som i stor grad styrer dette. Vurderes dette opp mot de massive inngrepene et dobbeltspor gjennom sentrum vil medføre, ingen nevnt, ingen glemt, så må det da gå an å vurdere andre løsninger enn den ene som nå skal utredes?

Dobbeltspor kommer før eller siden, og det er selvfølgelig ønsket og nødvendig. Det gjelder å finne den optimale løsningen. Da må kunne gå an å tenke mer enn en tanke. For alle praktiske formål, så går de tre korridorene Jernbaneverket nå skal utrede i det store og hele ut på ett. Om toget delvis pløyer seg gjennom Brevik og følger dagens trase forbi Stadion eller om det går opp Vogts vei, det spiller ingen rolle i denne sammenhengen. Det er ingen reelle alternativer. Med vurderinger av stasjon på Hafslundsøy (ref. Kristoffer Hagen, også i 9. septembers SA), Alvim eller aller helst Rolvsøy (og aksjon Rett Linjes alternativ), eventuelt andre steder som hadde ført sporet utenfor sentrum, da hadde detaljplanleggingen til Jernbaneverket vært interessant. Nå spiller det egentlig liten rolle. Vi maler oss inn i et hjørne det skal bli svært vanskelig å komme seg ut av. Nytter ikke å være redd for kulturminnene og samtidig nekte å utrede alternativer.

Så hvorfor ikke benytte sjansen mens den enda er der til å spiller på lag med virkeligheten? Legge til side ønskene og festtalene en stund og ta et tilbakeblikk på historien som har brakt oss dit vi er i dag? Jeg mener at Sarpsborg har klart seg veldig bra og har en strålende framtid, til tross for en bortgjemt togstasjon ved Glengshølen! Så la ikke den stasjonen spille hovedrollen de neste 150 årene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags