Usaklig og navlebeskuende fra Fredrikstad

«Vil virkelig Fredrikstad ha en «jernbane-E6» for gods gjennom byen? Forstår man omfanget av et stort antall tog, støy og vibrasjoner gjennom store boligområder?» skriver Ståle Solberg, styremedlem i Aksjon Rett Linje, i dette innlegget. Dette bildet viser Fredrikstad sentrum. (Foto: Jarl M. Andersen)

«Vil virkelig Fredrikstad ha en «jernbane-E6» for gods gjennom byen? Forstår man omfanget av et stort antall tog, støy og vibrasjoner gjennom store boligområder?» skriver Ståle Solberg, styremedlem i Aksjon Rett Linje, i dette innlegget. Dette bildet viser Fredrikstad sentrum. (Foto: Jarl M. Andersen)

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

«Vil virkelig Fredrikstad ha en «jernbane-E6» for gods gjennom byen? Forstår man omfanget av et stort antall tog, støy og vibrasjoner gjennom store boligområder? Forstår man konsekvensen av en bred barriere som deler to byer på langs, over en strekning på to mil, så langt det overhodet er mulig? Forstår man konsekvensen av å rive flere hundre hus? Har man planer for hvor folk skal flytte?». Disse spørsmålene kommer fra Ståle Solberg, styremedlem i Aksjon Rett Linje.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I Fredriksstad Blad og på sa.no den 20. august forklarer Fredrikstad-politikere sitt syn i jernbanesaken. Flere av resonnementene bygger på uriktige forutsetninger. Fokuset synes å være Fredrikstad, Fredrikstad og Fredrikstad. På tross av dette promoteres en dårlig løsning for Fredrikstad.

Vil virkelig Fredrikstad ha en «jernbane-E6» for gods gjennom byen? Forstår man omfanget av et stort antall tog, støy og vibrasjoner gjennom store boligområder? Forstår man konsekvensen av en bred barriere som deler to byer på langs, over en strekning på to mil, så langt det overhodet er mulig? Forstår man konsekvensen av å rive flere hundre hus? Har man planer for hvor folk skal flytte?

Aksjon Rett Linje arbeider for Intercity og togstasjoner i byene. Det fremgår av innlegget den 20. august at dette ikke er oppfattet. Hver gang vi opplyser at rett linje inkluderer ny Intercity-stasjon på Grønli, synes dette å være nytt og ukjent. Det er et problem at vi konfronteres med kostnadene, mens viktige deler av innholdet i vårt alternativ utelates i debatten.

Forstår man konsekvensen av å rive flere hundre hus? Har man planer for hvor folk skal flytte?

I Jernbaneverkets beskrivelse av rett linje, alternativ 2B, i 2011 heter det: «For å ivareta IC-trafikken, er det lagt til grunn at eksisterende bane opprettholdes på strekningen Haug – Fredrikstad - Sarpsborg. Det er i den forbindelse tatt høyde for å etablere ny stasjon på Grønli i Fredrikstad, i tillegg til at dagens stasjoner i Sarpsborg og Halden oppgraderes ..tunnel videre mot Lisleby....nytt dobbeltspor på strekningen Seut – Grønli – Lisleby.»

Ståle Solberg.

Ståle Solberg.

Det er i lys av dette at en må vurdere antall personer med gang- og sykkelavstand til stasjonene. Ved valg av rett linje må en summere antall personer med gangavstand til Grønli, Rolvsøy og Sarpsborg. Det er viktig å få med seg at 95 prosent av befolkningen ikke vil ha gangavstand til stasjoner i sentrum av Fredrikstad og Sarpsborg. Tallene viser at svært mange mennesker bor mellom byene. Enda flere vil få kort vei til en stasjon på Rolvsøy når det bygges ny bro over Glomma.

Forskjellen mellom alternativene er at ved valg av rett linje blir det to nye Intercity-stasjoner i Fredrikstad kommune og noen færre Intercity-avganger fra Grønli. Til gjengjeld slipper man et stort antall godstog og utenlandstog i stor hastighet gjennom sentrum. Da åpnes også muligheten for lokaltrafikk på det eksisterende spor, og Fredrikstad sentrum slipper stort press på trafikk og parkeringsplasser fra mennesker som ikke skal til sentrum, men til Oslo og helt andre steder.

Det hevdes at det må gjøres stor inngripen i Fredrikstadmarka ved valg av rett linje. Hvilket dokument refereres det til?

Det hevdes at det må gjøres stor inngripen i Fredrikstadmarka ved valg av rett linje. Hvilket dokument refereres det til? Trase 2B er tegnet i tunnel under Fredrikstadmarka. Tarris og Olavsvollen i Sarpsborg trues derimot med ødeleggelse. «Disse vil ikke lenger eksistere..» heter det i «Konsekvensutredning ny bro over Glomma i Sarpsborg» av 2014. For Sarpsborg blir dette som å bygge dobbeltspor gjennom Gamlebyen i Fredrikstad.

«Rett linje-alternativet vil legge beslag på nye og store jordbruksarealer», hevdes det i innlegget 20. august. Kan det dokumenteres? I de traseene som ble lagt frem i 2011 var bildet motsatt. Rett linje tok langt mindre dyrket mark enn traseen via byene. Når hundrevis av hus skal rives og erstattes vil mange erfaringsmessig bli bygget på dyrket mark. Det virkelig store tapet av dyrket mark kommer dersom det nye dobbeltsporet ikke klarer å konkurrere med E6 på person og godstrafikk.

I Stortingets bestilling av Intercity, Stortingsmelding 300 i 2008/2009, kombineres flere hensyn: «Flertallet er svært tilfreds med at prosjektet skal vurderes for en hastighetsstandard på 250 km/t. Med en hastighet på minst 250 km/t kan den store investeringen også inngå i et eventuelt høyhastighetsnett.» Samtidig sier Jernbaneverket at det er teknisk umulig å bygge for 250 km/time via Fredrikstad og Sarpsborg. I tillegg kommer 15 km ekstra lengde og en ekstra stopp. Det er ikke mulig å oppfylle intensjonen i Stortingets vedtak med en trasé via Fredrikstad og Sarpsborg.

Innlegget den 20. august viser at Fredrikstad-politikerne ikke prioriterer Stortingets vedtak og ønske om kort reisetid videre sørover. De prioriterer heller ikke behovet for effektiv godstrafikk til Norge eller hva som tjener Halden eller reisende Oslo - Gøteborg. Det tas ikke hensyn til ødeleggelsene og ulempene og det dårlige tilbudet Sarpsborg får. Prioriteringen er Fredrikstad.

I Sarpsborg vil befolkningen i etterkant stille bystyret til ansvar for et valg som aldri har blitt forelagt bystyret

Det vises til at jernbaneprosjektet har vært under planlegging i 20 år. I de 13 årene jeg har vært i fylkespolitikken og lokalpolitikken har jeg fått vite at traseen via byene er bestemt. Jeg tviler ikke lenger på at traseen ble bestemt for 20 år siden, men hvem tok beslutningen? Stortingets bestilling kom i 2009. De alternative traseene ble presentert i 2011. Sarpsborg bystyre ble involvert i 2012. Da var ikke rett linje-alternativet med i vurderingen.

«Det er verdt å merke seg at Jernbaneverket forkastet «rett linje-alternativet» allerede før man begynte å vurdere løsninger for bru-krysninger over Glomma» heter det i innlegget 20. august. Nettopp! I dette ligger det at rett linje-alternativet ble valgt bort før saken kom til behandling i Sarpsborg bystyre. Flere år før saken ble behandlet i Sarpsborg bystyre i 2012 fikk både Jernbaneverket og Stortinget uriktig beskjed om at Sarpsborg kommune, sammen med resten av Østfold, enstemmig støttet traseen via byene, jamfør artikkelen «Tungvekterne i Østfold har talt» (google) av april 2011 og brosjyre utgitt av Østfold fylkeskommune i 2010. Er ikke dette alvorlig?

En idrettsutøver som konfronteres med mulig regelbrudd kan ikke bare svare «Jeg kom først i mål». Traseen via byene er uansett den beste, sier Fredrikstad-politikerne og leder i fylkets samferdselskomité. Om det er riktig, vil en ny konseptanalyse som inkluderer rett linje bekrefte det. Videre hevdes det at utbyggingen kan bli forsinket. Vi tror ikke det, men dette er uansett underordnet. Den viktige problemstillingen er at Sarpsborg bystyre aldri har blitt invitert til å vurdere trasé via sentrum kontra trasé utenom sentrum. Det er her parallellen til idrettsutøveren kommer inn. Hva tenker man å gjøre med den problemstillingen?

I Sarpsborg vil befolkningen i etterkant stille bystyret til ansvar for et valg som aldri har blitt forelagt bystyret. Unntaket er et vedtak i Sarpsborg bystyre 1997 der bystyret bestemte at det skulle utredes traseer for krysning av Glomma sør for Greåker.

Uten en ny trasévurdering som inkluderer rett linje vil hele poenget med høringsprosesser, involvering, lokalt politisk engasjement og lokale politiske valg bli borte. Intet mindre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken