Gå til sidens hovedinnhold

– Når fastlegeordningen er hardt prøvet, er det behov for politiske strakstiltak

Artikkelen er over 2 år gammel

«En av grunnpilarene i vår velferdsstat er lik rett til og lik tilgang til helsehjelp. Når fastlegeordningen er under press, bør det ringe en stor bjelle hos helseministeren og regjeringen», skriver stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) fra Sarpsborg i denne kronikken.

Kronikk om fastlegeordningen Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har den siste tiden vært stort fokus på krisen i fastlegeordningen. Svikt i rekruttering og fastleger som sier opp skaper mangelen på fastleger. Dette er alvorlig for vår tilgang til likeverdige helsetjenester. Fastlegen er porten inn i helsevesenet når vi er syke og trenger hjelp.

Kommuner rapporterer om ubesatte fastlegehjemler, en av tre fastleger er over 55 år, og en av tre kommuner melder at de er nødt til å bruke innleie og vikarbyrå. Sarpsborg Arbeiderblad har tidligere rapportert at på et møte i allmennlegeutvalget i Sarpsborg, hvor 44 av 48 fastleger deltok, svarte rundt 90 prosent av fastlegene at de trodde de kom til å si opp innen to år og i stedet finne seg noe annet å gjøre.

Fastlegeordningen bidrar til å sikre alle lik tilgang til helsehjelp. Er du syk eller har utfordringer med helsa, kontakter du fastlegen. Har du kommet i en fase i livet hvor du trenger hjelp eller tjenester fra kommunen, er ofte fastlegen en dør inn. Jeg er sikker på at mange føler det som meg, at fastlegen er uunnværlig. En trygghet og en telefon unna når vi er på vårt mest sårbare. Fastlegeordningen er på mange måter bærebjelken i den nære helsetjenesten.

Sakte, men sikkert har det oppstått en situasjon hvor fastlegeordningen er i krise, og etter snart fem år med en blå regjering har det blitt gjort lite for å styrke og bevare ordningen.

En gruppe fastleger, som også er NTNU-lektorer, kaller seg for Trønderopprøret. Dette er leger som kjemper for bedre rammevilkår for fastlegeordningen. Trønderopprøret har gjennomført en undersøkelse om fastlegenes arbeidssituasjon, oppgaver og arbeidsbelastning. De har funnet at 6 av 10 fastleger har vurdert å slutte på grunn av arbeidspress.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet en undersøkelse som skal kartlegge fastlegers tidsbruk. Denne undersøkelsen viser blant annet at fastlegene arbeider i gjennomsnitt 55,6 timer i uka. 10 prosent av legene arbeider mer enn 75 timer i uka, mens 25 prosent arbeider mer enn 62 timer. Bare 10 prosent av legene har totalarbeidstid på inntil 37, 5 timer i uka. Stort arbeidspress og økonomisk usikkerhet gjør det lite attraktivt for nyutdannede leger å velge fastlegejobben.

 

I februar behandlet Stortinget representantforslag om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. Viktige vedtak ble gjort for å styrke rekruttering og finansiering av fastlegeordningen. Dessverre har ikke regjeringen fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett.

Fastlegeordningen skal nå evalueres for å gi oss mer kunnskap om hvordan den kan forbedres. Det er bra. Men vi vet hvor skoen trykker, og det haster med tiltak. Det er mulig å gjøre en utredning samtidig som det settes i verk tiltak for å snu utviklingen. Tre eksempler er listelengde, faste ansettelser og rekruttering. Når fastlegeordningen er hardt prøvet, er det behov for politiske strakstiltak.

En av grunnpilarene i vår velferdsstat er lik rett til og lik tilgang til helsehjelp. Når fastlegeordningen er under press, bør det ringe en stor bjelle hos helseministeren og regjeringen.

På vegne av din og min fastlege, og vår tilgang til helsehjelp, håper jeg det kommer nye kraftfulle tiltak i statsbudsjettet for 2019.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.