Kvinnekroppen er ikke et forhandlingskort!

Av
DEL

LeserbrevJaja, damer! Da var vi her igjen. Det er bare å brette opp ermene og gjøre seg klar for nok en kamp.

Opp gjennom historien har kvinnens kropp vært gjenstand for maktdemonstrasjon. Og det er den fortsatt. I krig voldtas fiendens kvinner for å ydmyke og skade motstanderen. Ikke nødvendigvis for å ramme kvinnene direkte, men for å ramme mennene indirekte. Hva kvinnene måtte mene eller føle, har ikke betydning, hensikten er å ramme fienden. Kvinner har kjempet en lang kamp for å eie retten til sin egen kropp, til ikke å være et krigsutbytte, eller en gave i et maktspill blant rike menn. I Norge har vi kommet relativt langt i denne kampen, men vi får stadig påminnelser om at denne retten vi har kjempet oss frem til, når som helst kan tas fra oss igjen – når «de høye herrer» bestemmer seg for det.

Det er fem år siden vi sist protesterte mot et forslag som sa at fastleger kunne reservere seg mot å henvise kvinner til selvbestemt abort. Også denne gangen er det KrF sine forslag vi må kjempe mot. De foreslår å fjerne eller endre paragraf 2c i abortloven som gir rett til abort etter uke 12 og muligheten for fosterreduksjon. Da KrF valgte å gå til borgerlig side, åpnet Erna Solberg døren for forhandling, med kvinners kropp og liv som forhandlingskort. Siden da har det vært full forvirring. KrFs Ropstad forventer at de borgerlige stemmer for en abortendring, Solberg sier at en endring i loven ikke vil få konsekvenser for tallet innvilgende aborter, imens KrF sier at selve målet med en endring er at det skal bli færre aborter.

Paragraf 2c gir mulighet for abort etter uke 12 dersom det er stor fare for at barnet er alvorlig sykt. Paragrafen kalles gjerne «downsparagrafen», og KrF spesielt mener paragrafen er diskriminerende, men Bent Høie har også sagt dette. Å kalle paragrafen diskriminerende og «downsparagrafen» er svært misvisende, da paragrafen omfatter 15 alvorlige diagnoser. Felles for dem alle er at en slik livssituasjon krever enormt mye mer av foreldre og allerede fødte søsken, enn bare det å få et til barn i familien. Og da har vi ikke begynt å snakke om livskvaliteten til de barna som fødes. Det er forståelig at mennesker med Downs syndrom opplever denne debatten svært diskriminerende. Men vi ønsker å holde fokus på den enkelte families rett til å avgjøre hva man har kapasitet til selv. Og vi ber dere huske at det handler om mange flere diagnoser enn Downs syndrom.

KrF mener at man får et sorteringssamfunn på grunn av paragraf 2c, siden man kan velge vekk foster som er alvorlig sykt, har kromosomfeil eller funksjonshemmet. Ingen kvinne velger bort et barn med lett hjerte. Belastningen er stor selv om barnet er like elsket som et «vanlig» barn. Det er en livslang omsorgsforpliktelse, som man i stor grad er alene om. Og ingen har en garanti for at det barnet man bærer frem, er friskt ved fødsel eller resten av livet. Men i situasjoner der man på forhånd vet at dette barnet med stor sannsynlighet vil oppleve store utfordringer, følgesykdommer og smerter, så kan man i dag velge å skåne dette barnet.

Lever man i en familiesituasjon der man ser at man ikke har kapasitet til å krangle med NAV og kommunen i årevis, der man har barn som krever ekstra ressurser fra før, der man har en egen helse som ikke tilsier at man klarer å gi dette barnet den oppfølging og hjelp det fortjener, så kan man i dag velge ikke å få dette barnet. Denne muligheten til å bestemme over eget liv, ønsker Høyre nå å gi bort, for å blidgjøre KrF i forhandlinger. Og KrF, som i 2016 leverte et forslag til en grunnlovsendring som vil føre til at abort i all hovedsak blir forbudt i Norge, tar selvsagt imot med åpne armer. Forslaget til endringen av grunnloven er enda ikke behandlet, og kan følgelig bli en realitet hvis vi fortsetter å vike, tomme for tomme.

I følge Medisinsk fødselsregister utføres det ca. 500 aborter etter nemndbehandling, mot 13.000 aborter før uke 12 som ikke må behandles i nemnd. Det er altså slik at en endring av 2c ikke vil ha kjempestor innvirkning på aborttallene slik KrF vil. Samtidig er det viktig å ta innover seg at en endring utvilsomt vil føre til en innstramming i norske kvinners rett til abort. Dette slår blant annet Hans Fredrik Marthiniussen, professor i rettsvitenskap, fast i Dagbladet 7. november. Han skriver også at dersom vi virkelig vil gi norske kvinner bedre rettigheter, bør det innføres rett til selvbestemt abort frem til uke 18 – da kan både a, b og c i paragraf 2 fjernes, og kvinner vil ikke oppleve forskjellsbehandling i nemndene. Her er Marthiniussen helt enig med oss i Rødt.

Hva fosterreduksjon angår, er ikke dette nevnt eksplisitt i lovteksten, fordi det ikke var medisinsk mulig da loven ble skrevet. Fagmiljøene er skeptiske til fosterreduksjon både fordi inngrepet kan føre til skader på det andre barnet og på grunn av metoden som brukes. Antallet fosterreduksjoner er så lavt per år at KrF og de borgerlige neppe vinner noe særlig med å fjerne denne muligheten.

Respons Analyse har utført en undersøkelse blant norske velgere som ble publisert i VG 9. november. I følge undersøkelsen sier 2 av 3 et klart nei til endringer i abortloven. Dette er et svært tydelig signal til partiene om at kvinners selvbestemmelsesrett over eget liv og egen kropp ikke skal røres.

Om man virkelig ønsker å redusere antall aborter, kan man for eksempel følge Rødts forslag, og gi alle gratis prevensjon, uansett alder. Rødt fikk i 2018 gjennomslag for at seksualundervisningen i skolen skal inkludere grensesetting og respekt for andres grenser. Dette vil, gjennomført på riktig måte, også ha effekt på antall uønskede graviditeter. En skikkelig styrkning i familiers rettigheter og hjelpetilbud når de får syke barn, kan også gi færre aborter. Ikke fordi abort er ulovlig, men fordi familiene har andre muligheter.

Det er ingen kvinner som bruker abort som prevensjonsmiddel slik mange borgerlige later til å tro. Det er heller ingen kvinner som tar lett på abortspørsmålet. Det er et vanskelig valg å ta, uansett grunn. Det er bare kvinnen selv som kan ta dette valget og som vet hvor hennes egen tålegrense går. Ingen nemnder eller politikere i verden vet bedre enn henne. Det er påfallende at de borgerlige gjentatte ganger bruker kvinners kropp som forhandlingskort når regjeringsmakt skal bestemmes. La det være klart at kvinnekroppen ikke er et forhandlingskort!

La det også være klart at norske kvinner har kjempet for råderett over egen kropp siden 70-tallet, og vi er klare for ny dyst når som helst!

17. november er det landsomfattende demonstrasjoner og kvinners stemmer vil igjen bli hørt! I Østfold skjer markeringen ved Katti Anker Møller-statuen (biblioteket) i Fredrikstad klokka 14.00. Kom og kjemp sammen med oss for retten til å bestemme over eget liv!

Marthe Bastøe, Hanne Lone Berg, Linn Belsby

Kvinnepolitisk ansvarlig, leder, sekretær i Rødt Sarpsborg og omegn

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags