Hvordan gjør vi barn trygge på nett?

Barneombud Inga Bejer Engh (Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix)

Barneombud Inga Bejer Engh (Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix)

Av
DEL

Digital hverdagNorske barn og unge er på europatoppen i hvor mye tid de bruker digitalt – til å være sosiale, gjøre skolearbeid og ytre seg. Men den digitale hverdagen inneholder også farer de må beskyttes mot. Vi trenger nye løsninger for å forebygge og gi god hjelp når barn blir utsatt for tvilsom markedsføring, skadelig innhold, deling av nakenbilder eller digital mobbing.

I dag er det over 20 statlige etater fra seks ulike sektorer og 40 organisasjoner med ansvar og tiltak rettet mot barns digitale liv. Det er både overlapping i arbeidet og blinde flekker i de mange prosessene som pågår på tvers av familie og oppvekst, helse, skole, og lov- og regelverk. Som barneombud mener jeg at lappeteppet må sys sammen.

Det er behov for en samordnet og langvarig felles innsats som er forankret i barnekonvensjonen. Vi trenger en felles strategi for arbeidet, som bygger på barns rettigheter og et solid kunnskapsgrunnlag. Og ett departement må ha ansvar for koordineringen av arbeidet i de ulike sektorene.

Vi må sette inn flere tiltak for å stoppe handlinger som er ulovlige eller kan skade barn digitalt. Jeg er bekymret for spredning av overgrepsmateriale og deling av nakenbilder. Arbeidet må intensiveres, men det er grunn til å diskutere hvordan. For eksempel må vi drøfte om trusler om straff virker avskrekkende på ungdom som deler nakenbilder eller ikke.

Når det gjelder overgrepsmateriale har jeg merket meg politiets bekymring om at de ikke får hjelp fra plattformene til å fjerne ulovlig innhold. Det på tide at vi lovfester klare regler for håndteringen av ulovlig innhold på nett og hvordan plattformene skal reagere.

I dag utsettes barn og unge for et massivt kommersielt press og kroppspress fra annonsører og influensere. Regelverket som beskytter barn mot ulike former for markedsføring og skadelig påvirkning er i dag fordelt på flere lover og håndheves av for mange instanser. Myndighetene må rydde opp i regelverket om markedsføring rettet mot barn.

Jeg etterlyser også bedre tilgjengelige digital hjelp til barn og unge. I dag er det et mylder av ulike chatter og telefontjenester hvor barn og unge kan ta kontakt. Alt er ikke like godt kvalitetssikret og det er krevende å finne frem i jungelen av tjenester. Barneombudet ønsker én lett tilgjengelig tjeneste.

Vi må styrke barns, foreldres og profesjonelle voksnes digitale kompetanse. Det finnes mange motstridende råd til foreldre nå. Et tema som foreldre må ha mer kunnskap om er barns personvern og deling av bilder av dem. Mer om barns digitale miljø må også inn i utdanningene for å bli lærere, helsepersonell og politi.

Jeg etterlyser også en mer kunnskapsbasert tilnærming. Det er mye frykt forbundet med de negative sidene av barn og unges nettbruk. Løsningene er ofte preget av panikk, synsing og enkelttiltak. Vi trenger mer tverrfaglig forskning for å vite hva som skjer og hvorfor. Vi kan ikke bare telle, vi må gå bak tallene. Ellers risikerer vi å bruke penger på tiltak vi ikke vet om virker.

Og kunnskap må selvfølgelig hentes fra dem det gjelder. Barn og unge må involveres mer i arbeidet for at deres digitale hverdag skal bli tryggere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags