Fortsatt boligprisvekst - og andelen husholdninger med høy gjeldsbelastning øker

Av
DEL

Kommentar I Sarpsborg stiger boligprisene. I 2018 hadde boligprisene i Sarpsborg steget med 5,2 prosent. For landet generelt var prisveksten i samme periode 2,0 prosent. Prisene i Sarpsborg stiger imidlertid fra et lavt nivå, og fremdeles er boligprisnivåene i Sarpsborg lavere enn gjennomsnittet for landet.

Boligpriser bestemmes av tilbud og etterspørsel. I Sarpsborg har veksten i antall boliger vært lav i de siste 10–15 årene. I perioden fra 2006 til 2019 er veksten i antall boliger i Sarpsborg på om lag 10 prosent, godt under veksten i de andre Østfoldbyene og i landet generelt, der veksten er om lag 5 prosentpoeng høyere. Imidlertid er dette på linje med veksten i antall husholdninger i Sarpsborg som har vært på 11 prosent i samme periode. Boligmarkedets tilbudsside ser dermed ikke ut til å ha bidratt til boligprisvekst i Sarpsborg den siste tiårsperioden isolert sett.

Antall boliger, indeksert til 100 i 2006. Kilde: SSB

Antall boliger, indeksert til 100 i 2006. Kilde: SSB

Også etterspørselssiden påvirker boligprisene. Den svakere arbeidsmarkedstilknytningen i Østfold sammenlignet med resten av landet gir et lavt inntektsnivå, noe som holder boligprisnivåene i fylket under landsgjennomsnittet. Både når en ser på sysselsettingsandel, arbeidsledighet og uføreandel kommer arbeidsmarkedstilknytningen i Sarpsborg relativt svakt ut, også i en Østfoldkontekst. I en utredning for Østfold fylkeskommune har vi sett nærmere på sammenhengen mellom arbeids- og boligmarked i Østfoldbyene.

Trond A. Borgersen, dosent i samfunnsøkonomi, og Bjørnar K. Kivedal, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Høgskolen i Østfold.

Trond A. Borgersen, dosent i samfunnsøkonomi, og Bjørnar K. Kivedal, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Høgskolen i Østfold.

Husholdningenes arbeidsmarkedstilknytning forplanter seg til husholdningenes inntekt. Ser en på SSBs inntekts- og formuesstatistikk, og bruker medianinntekten etter skatt som indikator, finner en lavere inntektsnivå i Sarpsborg enn i resten av landet for både aleneboende, enslige forsørgere, par med barn og par uten barn.

Inntektsgap mellom husholdninger i Sarpsborg og i landet som helhet. Kilde: SSB

Inntektsgap mellom husholdninger i Sarpsborg og i landet som helhet. Kilde: SSB

Ikke nok med det, men inntektsgapet (differansen mellom inntekten for en type husholdning i Norge og inntekten til samme type husholdning i Sarpsborg) har økt i perioden fra 2006 til 2017. Selv om inntektsgapet har økt for alle typer husholdninger, er inntektsgapet høyest for par med barn. Mens inntektsgapet for en enslig forsørger ligger på om lag 20 000 etter skatt i 2017, er gapet på samme tid 70 000 kroner for par med barn. En husholdning med to voksne har som oftest høyere inntektsnivå enn en husholdning med én voksen, men målt mot gjennomsnittet for landet er gapet i inntekt størst for par med barn, og det har økt mest i perioden.

Når inntektsutviklingen i Sarpsborg er svakere enn gjennomsnittet for landet, bør perioder med en relativt høy boligprisvekst få flere til å stille spørsmål om hva som ligger bak boligprisveksten og hvilke konsekvenser en slik prisvekst kan få. Hvis en ikke kan finansiere boligkjøp med formue, er lånefinansiering neste mulighet. I Norge har husholdningene i perioden etter den internasjonale finanskrisen i 2007/2008 økt sin gjeldsbelastning (gjeld i forhold til inntekt) betydelig. Institusjoner som Norges Bank og Finanstilsynet er bekymret for husholdningenes høye, og til dels økende, gjeldsbelastning. Ser en på vekst i andelen husholdninger med en gjeld på over 3 ganger husholdningsinntekt fra SSBs inntekts og formuesstatistikk siden før finanskrisen ligger Sarpsborg høyest av byene i Østfold.

Andel husholdninger med gjeld over 3 ganger husholdningsinntekt. Indeksert til 100 i 2004. Kilde: SSB

Andel husholdninger med gjeld over 3 ganger husholdningsinntekt. Indeksert til 100 i 2004. Kilde: SSB

Vi ser altså at arbeidsmarkedstilknytningen svekkes, og inntektsutviklingen dermed utvikles relativt svakt, i tillegg til at det har vært en høy vekst i andelen husholdninger med høy gjeldsbelastning i Sarpsborg.

Dersom gjeldsveksten drives av at en andel husholdninger øker sin belåning pga. den høye boligprisveksten til tross for svakere inntektsutvikling, så kan dette gi problemer på lang sikt. En slik utvikling kan ha negative implikasjoner for regional økonomisk utvikling generelt, og folkehelsen lokalt mer spesielt.

Med befolkningsframskrivningene fra SSB i bakhodet bør en legge til rette for økt boligbygging i Sarpsborg. Dette for å sikre et tilstrekkelig antall boliger for å dekke boligbehovet lokalt. Samtidig bør en ta husholdningenes betalingsevne med i regnestykket. En lavere husholdningsinntekt enn i store deler av landet for øvrig bør dra boligbyggingen i Sarpsborg i retning av å øke tilbudet av boliger mest i de rimelige prisklassene slik at gjeldsbelastningen i Sarpsborg ikke blir unødvendig høy.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags