Bypakke og bompenger

Av
DEL

MeningerEtter bompengedemonstrasjonen som ble arrangert i slutten av oktober er det et par ting jeg sitter igjen med.

Punkt én er at politikerne som sier de er mot bypakka og bompenger er fullstendig tannløse. Her var det en gyllen mulighet til å stå fram og si det man mener for å få rettferdigheten på plass - og så glimrer de enten med sitt fravær, eller så kommer de med noe svada som bekrefter at de har resignert totalt.

Punkt to er at jeg synes det blir feil når debatten om ja eller nei til bypakka og bompenger går over til for eksempel plassering av bommene. Da har man som bompengemotstander tapt. Jeg har forståelse for at folk er frustrert over plassering av bommer i forhold til matbutikker, fritidsaktiviteter og så videre, men skal man få en stopper for bypakka og bompenger så må man se på de bakenforliggende årsakene til at kommunen ikke prioriterer å finansiere veiutbygging over budsjettet. 

Bompengefinansieringen er i realiteten et lån på over én milliard kroner som politikerne tar opp i alle sarpingers navn. Et lån vi sarpinger må nedbetale i 20 år, forutsatt uventede renteendringer og forutsatt at de obligatoriske budsjettsprekkene ikke kommer. Det vi derimot vet er at Sentralbanken varsler høyere renter og strammere familieøkonomi. Det er altså ikke det beste tidspunktet å ta opp lån i milliardklassen.

Retningslinjene for bompenger er at nytteprinsippetlegges til grunn. Altså at de som betaler skal ha nytte av det aktuelle veiprosjektet det kreves inn penger til. Da skulle man tro at bilistene finansierte for eksempel firefeltsveier for bil fordi det kommer bilistene til nytte. Men i stedet tolker bompengeforkjemperne nytteprinsippet som «indirekte nytte». Altså at bilister får nytte av det ved å la bilen stå og heller ta buss, sykkel eller bena fatt. Slike skjevtolkninger og manipulering av begreper er det politikere er gode på. De kan få seg selv til å tro det utroligste. Men skal man kalle en spade for en spade så blir ikke nytteprinsippet fulgt i det hele tatt.

I debatten kommer det fram at det ligger et EU-direktiv til grunn for at bompengeprosjekt skal vedtas. Direktivet sier at det skal være et bomfritt alternativ til den strekningen som skal belastes med bom. Ved å sperre befolkningen inne, slik det er foreslått, så blir ikke dette tatt hensyn til. Det bompengeforkjemperne mener er at det er opp til regjeringen å ta stilling til lovligheten av forslaget. Snakk om ansvarsfraskrivelse. Hvorfor må vi absolutt ta all veiutbygging på en gang? Hadde kommunen prioritert vedlikehold og forbedring av vei i sine årlige budsjetter så hadde vi ikke sittet i denne situasjonen. Nå har kommunen plutselig fått hastverk og skal gjøre alt samtidig. Det er uten tvil utfordringer med blant andre Sarpsbrua og flaskehalser i rushtrafikken. Da får vi rett og slett begynne å prioritere vei i kommunebudsjettet og starte med det som haster mest.

Den viktigste faktoren her er jo at vi uansett må og bør vente til jernbaneutbyggingen er ferdig. Statens vegvesen sier de ikke engang kan utføre midlertidige trafikktryggende tiltak på ulykkesbelastede steder i påvente av jernbaneutbyggingen. Den politiske prosessen med utredninger opp og i mente av alle tenkelige løsninger er forsinkende og kostbar. Bane Nor og Statens vegvesen har ingen lett oppgave med stadig å måtte forholde seg til synsebasert politisk innblanding. Kan vi ikke la Bane Nor og Statens vegvesen få arbeide i fred? Det er de som sitter på spesialkompetansen innenfor utvikling av infrastruktur.

Med så mye grunnleggende faktorer som skurrer i forslaget til bypakke så er det jo et under at bystyret har stemt det videre. Bystyret er nyttig for å holde hjulene i gang i kommunen på daglig basis, men dere viser nå at når så store saker skal diskuteres og besluttes, på vegne av hele Sarpsborgs befolkning, så kommer dere til kort.

La folket bestemme. Avhold folkeavstemning!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags