– De som stemmer, de bestemmer

Kanskje finner du ikke et parti du er enig med absolutt alt i, men forhåpentligvis finner du et parti som har det samme verdisynet som du har, skriver Desiré Craggs i dette innlegget. Hun ønsker seg muligheten til å kunne være politisk aktiv uten å måtte ta med meg hele den politiske arvesynden.

Kanskje finner du ikke et parti du er enig med absolutt alt i, men forhåpentligvis finner du et parti som har det samme verdisynet som du har, skriver Desiré Craggs i dette innlegget. Hun ønsker seg muligheten til å kunne være politisk aktiv uten å måtte ta med meg hele den politiske arvesynden.

Av

«Mitt store håp for valget i 2019 og valgene som kommer, er at flere vil benytte seg av retten til å stemme. En rett som også gir muligheten til å stemme blankt hvis man ønsker det. Jeg håper også at flere vil delta på de politiske arenaene, ikke bare si hva de mener bak tastaturet i en politisk debatt på Facebook», skriver Desiré Craggs i Sarpsborg Ap.

DEL

ValgdeltakelseI 1983 var valgdeltakelsen ved kommune- og fylkestingsvalg i Norge 73 prosent – i 2015 var valgdeltakelsen 60,2 prosent. Tallene viser langt tilbake et større engasjement ved stortingsvalg, enn ved lokalvalg. I Sarpsborg er dessverre tallene fra kommune- og fylkestingsvalget i 2015 dårligere enn landsgjennomsnittet, med en valgdeltakelse på kun 51,9 prosent.

Noen velger å møte dette med utsagn om at folk har resignert. Jeg tror problemet er mer sammensatt enn som så. For kun to år etter, ved stortingsvalget 2017, var valgdeltakelsen på 72,9 prosent.

Noen velger å møte disse tallene med at problemet er at Arbeiderpartiet i Sarpsborg har styrt lenge, men det argumentet blir svakt når Arbeiderpartiet også var det desidert største partiet når sarpingene gikk til stemmeurnene ved stortingsvalget.

Å stemme er en rettighet vi har i vårt demokrati. En rettighet mange av oss, og i de oppvoksende generasjoner, kanskje tar for gitt. Mange mennesker i andre land ville gitt mye for de demokratiske rettighetene vi i Norge har – og mange ville gitt mye for å stemme ved valg hvor ens stemme direkte påvirker hvordan ens hjemsted styres politisk. Det er faktisk så enkelt; de som stemmer, de bestemmer!

Samtidig som valgdeltakelsen de siste tiårene har gått nedover, har også viljen (eller ønsket) om politisk engasjement blant Norges befolkning gått ned. De siste tallene (2016, SSB), viser at 7 prosent av Norges befolkning over 16 år er medlem av et politisk parti. Mens kun 2 prosent av befolkningen anser seg selv om aktive medlemmer av et politisk parti.

De nedadgående tallene er ikke positive hvis vi ønsker oss et demokratisk samfunn hvor vi kan være med å påvirke samfunnet vi lever i. For alternativet til et politisk styrt samfunn, er trolig et samfunn styrt av embetsmenn, forskere og eksperter. Der ekspertene bestemmer, og ingen av oss har mulighet til å påvirke. For de folkevalgte politikerne inngår kompromisser, tar verdibaserte avgjørelser og kan se bort ifra ekspertenes råd og anbefalinger. Og politikerne står til valg hvert 4. år, og gir oss muligheten til å påvirke den politiske retningen som føres. Politikerne er påvirkelige, ekspertene forholder seg til de tekniske løsningene.

At vi er uenige i politikken som føres, eller at vi har meninger om de politikerne som styrer – er ikke noe nytt. Men hvordan det oppleves å være politisk aktiv har endret seg. Den teknologiske utviklingen har gjort verden mindre, og ikke minst har den gjort privatlivet mindre privat. Uavhengig av hvem vi er, så er de fleste av oss mer tilgjengelige i dag enn det vi var for 10 år siden. Med noen tastetrykk kan man si hva man mener om et annet menneske, og det er vanskeligere å skjerme seg selv mot uttalelser som er krenkende, diskriminerende eller hatfylte. Dette er ikke noe som kun gjelder for dem som er politisk aktiv – men kan det være med å påvirke negativt i retning av at færre ønsker å ta på seg en hobby, eller et frivillig engasjement hvor risikoen for å havne i en skytterild fra personer som er politisk uenig med deg er stor.

På en Facebook post jeg la ut for en tid tilbake om den politiske situasjonen i Sarpsborg og Sarpsborg Arbeiderparti, ble det stor ståhei i kommentarfeltet. Jeg fikk beskjed om at jeg som engasjert i Arbeiderpartiet burde fortjene å bli kalt suppegjøk, sviker og løgner. Ikke på bakgrunn av en politisk sak, men kun på bakgrunn av partiet jeg er medlem av.

Å bli kalt suppegjøk er kanskje ikke det verste man kan bli kalt, men dessverre så er det mange politikere som blir møtt med sterkere ord enn som så. Poenget mitt er derimot om vi som samfunn skal godta en slik måte å snakke til hverandre på? Er det virkelig greit å kalle andre mennesker for slikt, og er dette med på å skape et godt fungerende demokrati for fremtiden?

Jeg ønsker meg ikke så mye, men jeg ønsker meg tre ting.

Mitt store håp for valget i 2019 og valgene som kommer, er at flere vil benytte seg av retten til å stemme. En rett som også gir muligheten til å stemme blankt hvis man ønsker det. Jeg håper også at flere vil delta på de politiske arenaene, ikke bare si hva de mener bak tastaturet i en politisk debatt på Facebook – men også til å ta et aktivt valg og melde seg inn i et politisk parti.

Kanskje finner du ikke et parti du er enig med absolutt alt i, men forhåpentligvis finner du et parti som har det samme verdisynet som du har. For med verdiene i bunn, kan vi sammen skape framtidas politikk.

Og sist, men ikke minst, så ønsker jeg meg muligheten til å kunne være politisk aktiv uten å måtte ta med meg hele den politiske arvesynden. For møter vi hverandre med respekt, så kan uenighet og politisk diskusjon skape engasjement og fremgang – ikke frykt for politisk engasjement!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags