Hvorfor råd om egenberedskap nå?

På tampen av fjoråret fikk norske husstander tilsendt denne brosjyren fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I dette innlegget utdyper direktør Cecilie Daae om bakgrunnen for brosjyren og egenberedskapsrådene. (Foto: DSB)

På tampen av fjoråret fikk norske husstander tilsendt denne brosjyren fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I dette innlegget utdyper direktør Cecilie Daae om bakgrunnen for brosjyren og egenberedskapsrådene. (Foto: DSB)

Av
DEL

BeredskapI høst publiserte DSB oppdaterte råd om egenberedskap. Kampanjen «Du er en del av Norges beredskap», hvor alle norske husstander fikk en brosjyre i posten, ble godt mottatt. Undersøkelser tyder også på at innholdet ble forstått. I kjølvannet av utsendelsen har jeg imidlertid fått en del spørsmål: Hvorfor kommer denne kampanjen nå? Bør vi være bekymret for krig? Hva er det DSB vet som ikke vi vet?

Norge har tradisjonelt vært et av de tryggeste landene du kan bo i – både med hensyn til naturhendelser, angrep fra noen som vil oss vondt, forsyningssikkerhet og store ulykker. Våre ressurser, vår geografiske plassering og vårt stabile demokratiske samfunn gir oss et svært godt utgangspunkt.

Selv om vi på mange måter har vunnet i det store trygghetslotteriet, kan også vi som bor i Norge bli rammet av små og store kriser. Vi lever nemlig ikke i et vakuum. Utviklingen i resten av verden påvirker oss.

Ett utviklingstrekk er endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Et annet er den raske digitaliseringen av samfunnet. Den skaper mange muligheter, men også nye avhengigheter, mer uoversiktlige prosesser og dermed nye sårbarheter.

Samfunnet blir i økende grad avhengig av strøm, elektronisk kommunikasjon og logistikk for å fungere. Det gjør oss sårbare for angrep, teknisk svikt og naturhendelser.

Klimaendringer fører til flere og større naturkatastrofer. De kan også føre til andre mindre forutsigbare konsekvenser, blant annet på områder som forsyningssikkerhet og migrasjon.

Cecilie Daae, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). (Foto: Yann Aker)

Cecilie Daae, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). (Foto: Yann Aker)

I Norge utgjør naturhendelser en vesentlig del av risikobildet. Den mest umiddelbare utfordringen er mer og kraftigere nedbør, og dermed økt fare for flom og skred. Mange lokalsamfunn har de siste årene fått betydelige skader på grunn av plutselig flom i mindre vassdrag.

I framtiden må vi regne med at flommene kommer enda oftere og med større styrke enn i dag.

Dette er bakteppet som gjør at vi har oppdatert egenberedskapsrådene våre, og oppfordrer deg til å tenke gjennom hvordan du og dine kan klare dere selv i minst tre dager.

Det er nemlig vårt samfunns felles motstandskraft og tilpasningsevne som avgjør hvor store konsekvenser ulike uønskede hendelser får.

Å jobbe for at folk selv kan gjøre tiltak for å redusere egen sårbarhet handler ikke om at vi, eller andre ansvarlige myndigheter, fraskriver oss ansvaret vi har.

Det handler kun om å erkjenne at vi alle – inkludert deg – må forberede oss for å skape et samfunn som har best mulig utgangspunkt for å takle ulike hendelser og kriser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags