«Jeg ville være lojal mot det vi hadde gått til valg på»

– I vår lykkes time framsto vi relativt sett som valgvinnerne. Deretter har mye av det som kunne gå galt, gått galt, skriver Helge Skår i dette innlegget. Bildet er tatt på valgnatta 9. september 2019, da Skår ble utropt til valgets vinner. (Foto: Johnny Helgesen)

– I vår lykkes time framsto vi relativt sett som valgvinnerne. Deretter har mye av det som kunne gå galt, gått galt, skriver Helge Skår i dette innlegget. Bildet er tatt på valgnatta 9. september 2019, da Skår ble utropt til valgets vinner. (Foto: Johnny Helgesen)

Av
DEL

InnleggI Sarpsborg Arbeiderblads årskavalkade for 2019 som kom på trykk i romjula, ble det skrevet at i september kom undertegnede, nylig førstekandidat for Sarpsborg Senterparti, «i konflikt med resten av partiet da en skulle velge hvilken side partiet skulle samarbeide med». Dette sies å være bakgrunnen for at jeg ble skjøvet helt ut, ikke fikk noen posisjoner og derfor meldte meg ut.

Det er i beste fall bare delvis riktig. Som medlem i Senterpartiet er en ikke forplikta til å like eller mislike andre partier eller politikere. Sp er fortsatt definert som et sentrumsparti, sjøl om noen nå påstår å ha klart å «samle venstresida» i Sarpsborg. Det er nok riktigere å kalle det et sentrum/venstre-samarbeid. MDG regner seg jo òg som blokkuavhengig.

For Senterpartiet nasjonalt er det nok for tida vanskelig å se for seg et samarbeid til høyre, når misnøye med den høyresidige regjeringa er en viktig faktor for å rekruttere velgere til Sp. Lokalt kan imidlertid mange samarbeidsvarianter være aktuelle, og ulike syn rundt dette er en naturlig del av demokratiet. Sp sentralt gav da òg klart uttrykk for at de ikke likte forsøk fra Fagforbundet på å legge føringer for hvilken samarbeidsstrategi Sp rundt i kommunene skulle velge.

Sarpsborg Senterparti valgte etter noen sonderinger å forhandle videre med Ap, SV, MDG og Rødt. Men uansett hvilken side en samarbeider med, er det kanskje minst like viktig hva en samarbeider om, og hvordan!

Politiske partier er neppe omfatta av markedsføringsloven, da ville vi for lengst ha sprengt kapasitet i rettsvesenet. Ingen angre- eller bytterett før 4 år senere. Evt. garantier har ingen juridisk verdi.

De av oss som husker valgkampen 2019, kan kanskje vagt erindre at noen saker var mer i fokus enn andre. Kanskje spesielt én sak, som hadde noe med jernbane å gjøre. Den ble ansett som hovedårsaken til at 2 nye lokale partier til sammen fikk over 15 prosent av stemmene. 10 partier som ønska rett linje inngikk et samarbeid i håp om å sikre flertall i den ene saken.

Partia hadde nok noe ulike utgangspunkt i egne program, men ble enige om ei vedtakstekst kalt «Greåker-charteret», som vi lova å støtte etter valget. Det ga et samla og enklere budskap å formidle, og i samarbeid med organisasjonen Aksjon Rett Linje (ARL) ble det arrangert demonstrasjonstog og trykt opp løpesedler. Senterpartiet deltok i alt dette, og mange velgere spurte oss hva vi sto for i jernbanesaken.

Helge Skår, uavhengig bystyremedlem. (Foto: Thomas Andersen)

Helge Skår, uavhengig bystyremedlem. (Foto: Thomas Andersen)

De 10 partia lyktes, og fikk 23 mandater i det nye kommunestyret. De 3 partia som ikke støtta Greåker-charteret gikk tilbake fra 68,1 til 46,7 prosent oppslutning. Høyre gjorde sitt dårligste valg i Sarpsborg storkommune noensinne. SV gjorde det samme om en ser på forholdet mellom lokalt og nasjonalt resultat.

Sarpsborg Ap gjorde faktisk et relativt brukbart valg. Sjøl om det var det nest dårligste siden 1991, var det ikke ekstremt dårlig sett i forhold til det nasjonale resultatet. Jeg trur likevel at nedgangen til disse 3 partia har stor sammenheng med jernbanesaken.

Valgdeltagelsen var 5 prosentpoeng høyere enn i 2015, og en må tilbake til 1995 for å finne høyere deltagelse i et lokalvalg. Jernbanesaken ble omtalt eller debattert mer eller mindre daglig i lokalavisa i uker og måneder før valget. Den var gjenstand for lokal meningsmåling, ei måling som viste et solid flertall for rett linje. Kan noen påvise noen annen sak som ble mer omtalt i valgkampen 2019?

«Vi har folkeavstemning hvert fjerde år» har etter hvert blitt et godt kjent sitat fra gruppeleder i Sarpsborg Ap. Og den påstanden er jo faktisk veldig sann, uansett om en syns det er ofte nok eller ikke. Men med den holdningen er det jo desto viktigere at en respekterer signala som gis gjennom valgresultatet.

Og sjøl om vi hadde et ordinært lokalvalg i 2019, er det vel lenge sia sist et lokalvalg i så stor grad har framstått som ei folkeavstemning om én sak.

«Folkeavstemninga 2019» viste bl.a. et flertall for Greåker-charteret; at «Alt videre arbeid med intercity gjennom Sarpsborg kommune må avvente en utredning av alternativer og en samlet plan for godstrafikk, utenlandstrafikk og lokaltrafikk». Om noe parti i en sånn situasjon skulle finne på å prøve å lirke dette flertallet vekk gjennom forhandlinger, ville det vitne om en total mangel på respekt for valgresultatet.

Tidlig etter valget var det ingenting som tyda på at det skulle være noe problem for Sp og MDG å fortsatt støtte Greåker-charteret. Likevel gjorde de ikke de to partiene det i kommunestyremøtet 14. november, og en trenger vel ikke å ha deltatt i forhandlingene for å skjønne at det her må ha vært et annet parti som har ansett vedtaksteksta i Greåker-charteret som problematisk.

I et politisk samarbeid er det ikke sånn at en trenger å være enige om alt. Jeg mente at det ut fra valgkampen og resultatet ville være uredelig av Sp og MDG å ikke støtte Greåker-charteret. Om vi så bare forhandla ut fra Sp-programmet, ville det være vanskelig å stole på at et parti som hele veien hadde kjempa mot rett linje, nå skulle inngå et kompromiss med oss som ville være en bedre vei til rett linje enn det Greåker-charteret ville være.

Om det skulle gjøres endringer i teksta for Greåker-charteret mente jeg at dette burde drøftes med et samla kommunestyre, og ikke bare i en lukka sammenheng med Sp og MDG. Utkastet til samarbeidsavtale for øvrig syns jeg var tålig greit, men rolla som den første og største løftebryteren etter det ekstreme fokuset på jernbanesaken i valgkampen 2019 ville jeg ikke at Sp og jeg skulle ha. Når dette skrives er det gjort et enstemmig vedtak i jernbanesaken som kanskje vil føre fram, men det visste vi ingenting om rett etter valget.

Jeg ville ikke at Sp og jeg skulle ha rolla som den største og største løftebryteren

Helge Skår

Senterpartiet gjorde sitt beste valg i Sarpsborg noensinne, både i prosent og i forhold til oppslutning nasjonalt og fylkesvis. Vi var på 2. eller 3. plass blant Sp-laga i Østfold i konkurransen om størst økning i oppslutning sia 2015. Så et eller annet må vi ha gjort riktig før valget. I vår lykkes time på dommens dag, valgdagen 9. september, framsto vi relativt sett som valgvinnerne. Deretter har mye av det som kunne gå galt, før eller siden gått galt.

Men påstanden om at uenighet om retningsvalget var hovedgrunnen til spliden stemmer ikke, det var forholdet til Greåker-charteret som var den mest synlige årsaken. Om vi svikta det, ville det framstå som om Sp hadde brukt saken til å skaffe seg flere stemmer enn fortjent.

Så var det kort tid til konstituering, og dramatikken rundt fordeling av verv endte altså dessverre med utmelding. Jeg ville heller være lojal mot det vi hadde gått til valg på, enn lojal mot et parti som til dels ikke var til å kjenne igjen. Løsningen var nok den beste for alle parter inntil videre. Partiorganisasjonen er kjent med saken. Om ikke annet kan en kanskje lære noe av den til senere bruk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags