Har Stortinget vedtatt traseen via Fredrikstad og Sarpsborg sentrum?

«Dersom det skulle vise seg at Stortinget er feilinformert, eller dersom Sarpsborg bystyre er feilinformert, må saken behandles på nytt. Det samme gjelder dersom det skulle vise seg at et flertall i lokalbefolkningen ønsker at rett linje skal presenteres før saken avgjøres», skriver Ståle Solberg i dette innlegget. (Foto: Jarl M. Andersen)

«Dersom det skulle vise seg at Stortinget er feilinformert, eller dersom Sarpsborg bystyre er feilinformert, må saken behandles på nytt. Det samme gjelder dersom det skulle vise seg at et flertall i lokalbefolkningen ønsker at rett linje skal presenteres før saken avgjøres», skriver Ståle Solberg i dette innlegget. (Foto: Jarl M. Andersen)

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

«Hvor vanskelig kan det egentlig være å avklare om det er riktig?» undrer Ståle Solberg.

DEL

LeserbrevØstfolds fylkesordfører og ordførerne i Fredrikstad og Sarpsborg hevder i Aftenposten den 31. juli at et stort flertall av befolkningen ønsker traseen via byene. Kan det dokumenteres?

Overskriften i ordførernes innlegg er: «Ingen av kommunene har noen gang gått inn for å legge stasjonen andre steder enn i sentrum av Fredrikstad og Sarpsborg.» Det er feil. I 1997 gjorde Sarpsborg bystyre følgende vedtak: «Sarpsborg kommune vil samtidig be om at det utredes ulike alternativer (korridorer) for kryssing av Glomma sør for Greåker.»

I 2010 ble det overlevert en brosjyre til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Budskapet var at Østfold, inklusive Sarpsborg, var enige om traseen via byene. Bystyret var i 2010 ikke involvert i noen prosess og kjente ikke til denne meldingen. Det var ikke gjort noe nytt vedtak etter 1997.

I 2011 ble de aktuelle traseene presentert i Jernbaneverkets mulighetsstudie. Mulighetsstudien, herunder rett linje over Rolvsøy, har aldri blitt presentert for Sarpsborg bystyre.

I 2012 behandlet Sarpsborg bystyre spørsmålet om trasévalg i rollen som høringsinstans. Alle alternativene som bystyret da ble invitert til å kommentere innebar stasjon i Sarpsborg sentrum.

Den 7. desember 2016 lå det an til at Sarpsborg bystyre ville gjøre tilsvarende vedtak som i 1997. Saken ble utsatt. Det var stor spenning i bystyret, og også i befolkningen. I et oppslag den 27. juli i år opplyser Aftenposten at Lande Vel samlet inn et stort antall underskrifter mot traseen gjennom sentrum. Uten dokumentasjon, og under overskriften «enstemmig», gir de tre ordførerne inntrykk av det motsatte: stor oppslutning i lokalbefolkningen og bred politisk enighet om traseen via sentrum.

Den 2. mars 2017 ble saken behandlet i Sarpsborg bystyre, men nå var premissene endret. Rådmannen orienterte om at Stortinget allerede hadde vedtatt at traseen skulle gå via sentrum. Bystyrets mandat var å ta stilling til lokale varianter av denne traseen. Det er derfor uriktig å fremstille at Sarpsborg bystyre den 2. mars 2017 valgte traseen gjennom sentrum fremfor rett linje.

Det vi ber om er en åpen, demokratisk prosess der rett linje vurderes opp mot andre alternativ. Lokalbefolkningen må inviteres til delta, og det må opplyses når og hvor saken avgjøres. En slik prosess har aldri blitt gjennomført. I Sarpsborg Arbeiderblad den 28. mars 2015 blir vi i svært heftige ordelag, kritisert av fylkesordfører og ordfører i Sarpsborg for å bedrive utidig omkamp. Alle tidligere debatter har blitt sterkt forstyrret av påstanden om at traseen allerede er vedtatt.

De tre ordførerne viser i innlegget i Aftenposten den 31. juli til: «stortingsvedtaket om at InterCity skal gå gjennom alle Østfold-byene.» Bane NOR har opplyst det samme: Konsept ØB4B er besluttet av Stortinget!» På det premisset har Sarpsborg bystyre gjort sine vedtak. Nå må rådmannen i Sarpsborg og de tre ordførerne sørge for at stortingsvedtaket de her refererer til legges frem.

I Stortingets bestilling av Intercity, stortingsmelding 300 i 2008/2009, heter det: «Flertallet er svært tilfreds med at prosjektet skal vurderes for en hastighetsstandard på 250 km/t. Med en hastighet på minst 250 km/t kan den store investeringen også inngå i et eventuelt høyhastighetsnett.» Ambisjonen er godstog med 750 meters lengde. Prosjektet som nå planlegges har skarpe kurver, lav hastighet, er uegnet for 750 meter lange godstog og kan ikke bli en del av et effektivt høyhastighetsnett. Har Stortinget endret sin bestilling?

Det enkleste er kanskje å gå rett til kilden. Finnes det et stortingsvedtak hvor det klart fremgår at Stortinget har vedtatt at traseen skal gå via sentrum i byene? Også Fylkesmannen har fått i oppdrag å avklare om slikt vedtak eksisterer.

Den 14. september 2016 uttalte samferdselsminister Solvik–Olsen: «Ikke kom til meg og begynn og klag, for jeg kommer ikke til å overstyre det som er vedtatt lokalt.» I sum skaper dette forvirring. Om to personer går bort til hverandre, og begge løfter den andre, vil de fly. Gitt at vedtak i Stortinget bygger på det premisset at traseen allerede er vedtatt lokalt, og lokale vedtak bygger på premisset at traseen allerede er vedtatt av Stortinget, da svever vedtakene i luften uten rettmessig grunnlag.

Dersom det skulle vise seg at Stortinget er feilinformert, eller dersom Sarpsborg bystyre er feilinformert, må saken behandles på nytt. Det samme gjelder dersom det skulle vise seg at et flertall i lokalbefolkningen ønsker at rett linje skal presenteres før saken avgjøres.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags