Kjære, deilige Kulås!

Grete Moræus Stray skriver om sitt eget og andre sarpingers forhold til Kulåsparken i dette innlegget. «Kjære Kulåsparken vår! Du har vært og er en viktig del av livene våre. Vi ønsker jo at du er trygg, vakker og grønn. Du ligger i en by som er i utvikling, og vi skal sørge for at du henger med oss i tiden», skriver hun. (Foto: Jarl M. Andersen)

Grete Moræus Stray skriver om sitt eget og andre sarpingers forhold til Kulåsparken i dette innlegget. «Kjære Kulåsparken vår! Du har vært og er en viktig del av livene våre. Vi ønsker jo at du er trygg, vakker og grønn. Du ligger i en by som er i utvikling, og vi skal sørge for at du henger med oss i tiden», skriver hun. (Foto: Jarl M. Andersen)

Av
DEL

KulåsDu er parken vår som ligger som en grønn oase midt i tusenårsbyen. Hva du har vært for oss har nok aldri kommet tydelig nok frem. Når et av dine trær skal fjernes, så er det folk som mener noe om det. Dammen med fontenen ble tatt bort, og det ble et ramaskrik både i SA og Facebook.

Vi som er så glad og stolt av deg vil gjerne ha kontroll og mene noe om deg. Forandring på lekeplassen var det mange, mange som ikke ville ha. Vel, det ble bra, og vi som kjempet imot innrømmer at kjærlighetsforholdet vårt ikke har blitt mindre.

Stiene og løypene er brukt og blir brukt. Det er fantastisk å se hvor mange som er glad i å bruke deg. Du vet jo det, kjære Kulåsparken vår, at mange har fått hjelp fra trærne, blomstene, grønne gressplenene, bro og bekk, til å få følelser og tanker på plass. Grønt er skjønt, og det er det jo nå, men året igjennom er du like vakker og like viktig for sarpinger i alle aldre.

Da jeg var liten (lenge siden), gikk jeg alene fra blomsterbutikken opp i parken om sommeren. Mamma kunne stå på trappen i Glengsgaten 30 og følge med at jeg kom trykt frem. Der lekte jeg, badet og spiste matpakken min.

På 17. mai spiste vi på Kulås-restauranten. Det var stort, for mamma, pappa, Lillgull og jeg var ikke ofte ute og spiste. Like ved granhekken som var rundt der vi satt og spiste, var det en skråning av sten. Den brukte vi til å skli på, og den var ille bratt, men det er den ikke nå.

Apropos 17. mai, så var det dans i Kulås om kvelden ved paviljongen. Det var tider, det. Kan se for meg de som danset og ikke minst de som spilte. Da spaserte folk rundt området på utsiden av muren.

Løping og lek i løvet var det om høsten, skiskole og aking om vinteren, så du var vårt friområde året igjennom!

Kjære Kulåsparken vår! Du har vært og er en viktig del av livene våre. Vi ønsker jo at du er trygg, vakker og grønn. Du ligger i en by som er i utvikling, og vi skal sørge for at du henger med oss i tiden. Jeg blir bare så veldig sint og sår når noen ødelegger deg og gjør at du ikke er så trygg og vakker lenger.

I fjor så ble toalettet ødelagt to ganger. Første gang i september og så hendte det samme i desember. I dag, i skrivende stund, kom det melding om at noen har ødelagt lysstolpene. Det samme skjedde nøyaktig for ett år siden. Vi vil ikke at du skal bli ødelagt for oss. Lysstolpene gir trygghet for at vi kan bruke deg også når mørket er der.

Hvordan skal vi passe på deg? Må vi sette opp kamera, eller patruljere. Vil du at vi som er så glad i deg går rundt natt og dag? En ting kan jeg love deg: Ingen, ingen skal slippe unna hvis de blir tatt. De skal få reparere, vaske og jobbe gratis for at du skal skinne og gi kommende sarpinger den samme trygge opplevelsen som jeg har hatt.

Alle sarpinger har et kjærlighetsforhold til deg. Vi skal passe på deg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags