Eiendomsskatten bør endres

Av
DEL

LeserbrevEiendomsskatt er igjen et høyaktuelt tema, da det i tiden fremover skal gjøres ny takst i Sarpsborg kommune. I skrivende stund er resultatet at dette uklart, da de nye takstene ikke enda er beregnet, og bystyret har heller ikke behandlet om dagens modell skal justeres. Fristen for dette er satt til 1. mars 2020, og i så måte er det god tid til debatt og diskusjon rundt det politikerne har mulighet til å påvirke.

I dag er det 4,9 promille som gjelder for boliger, og 7 promille som gjelder for næringseiendom i kommunen. Bunnfradraget i Sarpsborg kommune er forholdsvis lavt, kun på 300 000 kroner.

Loven om eiendomsskatt sier at 7 promille er maksimal beskatning kommunen har lov til å legge på eiendom. Dette høres antakelig bra ut, men det er også en ulempe fordi det setter ganske tydelige begrensninger i hvor progressiv kommunen kan gjøre skatten, og mange opplever å få en eiendomsskatt de egentlig ikke har råd til å betale. Et eksempel kan være en pensjonist som bor i en større, nedbetalt enebolig som har høy takstverdi. Personens betalingsevne er ikke nødvendigvis høy av den grunn. Vi mener ingen skal skattes til fattigdom.

I dag er kommunene kraftig underfinansiert, og stadig flere kommuner ser seg nødt til å ilegge en eiendomsskatt for å sikre finansiering til viktige velferdstjenester. Rødt mener i utgangspunktet ikke eiendomsskatt er den mest treffsikre måten å sikre skatteinntekter forankret i prinsippet om at man skal bidra etter evne og få etter behov. Skatt bør være knyttet til reell formue og inntekt, der verdi av eiendom er en av flere faktorer som inngår.

Sarpsborg kommune får årlig inntekter på rundt 190 millioner kroner via eiendomsskatt. Dette er midler kommunen er helt avhengig av for å kunne yte de tjenestene kommunen skal. Samtidig er det også en rekke områder det burde satses mer offensivt på, være seg voksentetthet i skolen, bemanning i barnehager, kultur, fattigdomsbekjempende tiltak etc. Eiendomsskatt er en av få muligheter kommunen har til selv å øke inntektene.

Rødt mener derfor ikke eiendomsskatten skal reduseres, men vi mener det må utredes hvor mye bunnfradraget kan økes dersom satsene totalt økes fra 4,9 til 7 promille på boliger. Dette må selvsagt gjøres etter at runden med takstberegning blir ferdigstilt. Rødt ønsker også at ordningen som gir mulighet til å søke fritak fra eiendomsskatt gjennomgås, og at det skal gjøres enklere å søke fritak dersom man har begrenset inntekt og økonomi.

Nasjonalt ønsker Rødt å endre lov om eiendomsskatt slik at det gis rom for kommunene å gjøre den mer progressiv. Taket bør heves slik at det blir mulig å sette bunnfradraget høyere, og det bør også gis mulighet for å regulere eiendomsbeskatningen opp imot inntekt slik at det blir mer rettferdig, og at de som ikke har råd til å betale slipper å gjøre det uten å måtte gå tunge runder for å søke fritak.

Samtidig er eiendomsskatt noe høyresiden ofte har som en kampsak i valgprogram. I sitt alternative budsjett for 2017-2020 skriver Høyre at de ønsker å gradvis redusere eiendomsskatten for næringsvirksomhet med 1 promille i perioden. Dette er, ifølge deres beregninger, en reduksjon i kommunens inntekter 5 millioner kroner i 2018, 7,5 millioner kroner i 2019 og 10 millioner kroner årlig fra 2020. I den samme rubrikken står det at kommunen skal spare 28 millioner kroner årlig på «Generell effektivisering/konkurranseutsetting/omlegging». Jeg mener Høyre, før de kan gå inn for reduksjoner i kommunens inntekter må være mer konkrete på hvordan de skal spare 28 millioner kroner i året på «Generell effektivisering/konkurranseutsetting/omlegging». Jeg utfordrer herved Høyres mulige ordførerkandidat Monica Carmen Gåsvatn til å besvare dette, samt fremlegge Høyres syn på hvordan vi kan løse de nevnte utfordringene der eiendomsskatten på boliger treffer upresist og folk får en skatt de ikke har råd til å betale.

Jan Petter Bastøe

Rødts førstekandidat i Sarpsborg

Sarpsborg

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags