Vi leser i avisene og på Fylkeskommunens websider at beslutningen er tatt. Den nye Viken fylkeskommune skal være en realitet fra 1. januar 2020, og hovedadministrasjonen skal lokaliseres vest for Oslo; Lysaker eller Sandvika. Rett nok er Østfold og Nedre Glomma lovet en type regionalsenter med cirka 25 prosent av de administrativt ansatte. Det samsvarer ganske godt med Østfolds andel av den nye fylkeskommunens innbyggertall. Østfold har med sine 295.000 innbyggere cirka 25 prosent av totalt nesten 1,2 millioner innbyggere.

De aller fleste av oss som får vår informasjon gjennom media har vondt for å forstå fornuften i etableringen av Viken fylkeskommune. Det skal i tiden framover bli nedsatt flere grupper som skal se på hvordan arbeidet med transformasjonen fra Østfold til Viken fylkeskommune kan skje på smidigst mulig måte, og parallelt med dette har regjeringen et ekspertutvalg gående. Dette skal se på overføring av statlige oppgaver fra departementer og direktorater til de nye regionene. Men problemet er at ingen vet hva som skal skje før sammenslutningen er et faktum. Det er dumt, og unødvendig. Og hvilke statlige oppgaver er det fornuftig å flytte fra Oslo til Lysaker eller Sandvika? Jeg bare spør.

Det blir relativt store avstander i den nye fylkeskommunen. Diagonalen fra grensen mot Sverige og opp til fylkesgrensen mot Sogn og Fjordane er cirka 400 km. Sett i forhold til andre deler av landet, spesielt i nord, er dette ikke avstander å snakke om, men det er nå engang her vi bor. Har befolkningens oppmerksomhet mot fylkeskommunen vært lav til nå, vil den sannsynligvis forsvinne helt når hovedkontoret for våre interesser flyttes til Sandvika vest for Oslo. Selv om Østfold og Nedre Glomma-regionen er lovet et regionkontor, vet alle som har vært med på slike sammenslutninger at det bare er spørsmål om tid før alle funksjoner samles på ett sted. Sånn er det bare.

Fra Østfold fylkeskommunes websider kan du lese følgende: «Du tenker kanskje ikke på det, men Østfold fylkeskommune er til stede i livene til svært mange mennesker i fylket vårt – hver dag. Vi tar oss av busstilbudet, vi driver videregående skoler og de offentlige tannklinikkene. Vi jobber med så ulike temaer som veier og kultur. Og vi planlegger arealbruk og verner om kulturminner og naturen og miljøet vårt».

Det er fine og viktige oppgaver som ivaretas, ikke minst når det nå skal samordnes busstilbud og videregående skoler fra Halden til Hemsedal, og innimellom noen veier som ikke staten eller kommunene selv har ansvaret for.

Alle som har fulgt litt med vet at høyresiden i norsk politikk primært ønsker å avskaffe politisk forvaltningsnivå 2, det vil si fylkeskommunene, og denne intetsigende og kostbare øvelsen som nå gjøres er sannsynligvis et skritt på veien for å komme dit. I alt dette alvorlige blir navnedebatten om Viken, Vika eller Vingulmork kun en dårlig spøk.

Det nærmer seg jul, og da er det tid for juleønsker. I tillegg til fred på jord og trygghet for alle mennesker og folkeslag har jeg et konkret og gjennomførbart ønske. Et ønske som vil styrke bærekraften for vår lille del av landet og verden inn i fremtiden.

Jeg vet at ordførerne i Fredrikstad og Sarpsborg ønsker å samarbeide så hardt at vi nesten ikke skal merke at Nedre Glomma-regionen består av to byer og fire – fem kommuner. Jeg ønsker veldig at de skal samarbeide så hardt at det blir én stor kommune med minst to bysentra og kanskje med tillegg av randkommunene Hvaler, Råde og Rakkestad. En slik kommunesammenslutning vil gi oss en sterk geografisk og befolkningsmessig region som kan få et ord med i laget både i den nye fylkeskommunen og, ikke minst, direkte mot sentrale myndigheter i Oslo. Nedre Glomma vil ha et befolkningsgrunnlag på nesten 160.000 innbyggere, som ifølge prognoser vil øke til over 200.000 i løpet av 30 til 50 år.

Men det er ikke veldig mange innbyggere. I Akershus Vest bor det cirka 190.000 og i Nedre Buskerud litt over 225.000. «Kjøttvekta» vil alltid telle, og derfor er det viktig at ikke Fredrikstad og Sarpsborg fremstår med sine 81.000 og 55.000 innbyggere. Sammen er vi sterke sier man i «Nye FFK». Det samme gjelder i Nedre Glomma; sammen, og helt sammen, er vi sterke.

Jeg har et juleønske til, men det blir vel å dra det litt langt kanskje. Det er fremdeles de herrer ordførere som må opptre som julenisser, og det store ønsket er at ARL (Aksjon Rett Linje) blir tatt på alvor, og at henstillingen om en ny og grundig mulighetsstudie for det rette jernbanealternativ blir gjennomført. Det er min bestemte oppfatning at ordførerne da vil fremstå som gode julenisser i all fremtid og ikke bare som nisser.

Med beste julehilsen til alle involverte.