Kan nytt kraftverk gi flere lærere?

Vibeke Nilsen, ordførerkandidat for SaFoSa. (Foto: Thomas Andersen)

Vibeke Nilsen, ordførerkandidat for SaFoSa. (Foto: Thomas Andersen)

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Valg 2019 SaFoSa vil ta initiativ til at det utredes nytt kraftverk ved Eidet. Målet er økt produksjon av miljøvennlig energi, økt inntjening for eierne og store inntekter til Sarpsborg kommune.

Økte nedbørsmengder fører til at mye vann i perioder velter over demningen i Sarpsfossen uten å bli utnyttet. Norges strømforbruk er økende, bl.a. fordi fossil energi fases ut i ulike sektorer. Kraftoverskudd kan gi eksportinntekter og redusert Co2 utslipp i Europa. Samfunnsnytten av økt energiproduksjonen i allerede regulerte vassdrag er stor.

Selskapet E-CO Energi laget i 2011 en prosjektskisse hvor det fremkom at produksjonen i Sarpsfossen kan økes med 200 GWh, tilsvarende forbruket til 10.000 husstander. Grunnet større fallhøyde fra Vestvannet til Eidet enn i selve Sarpsfossen gir plassering ved Eidet ytterligere økt produksjonspotensial. Plassering ved Eidet gir dessuten betydelig øvrig samfunnsnytte.

Det må understrekes at kraftverkene og fallretten i Sarpsfossen eies av private selskap. Eierne avgjør om de vil investere i økt kraftproduksjon. SaFoSa ønsker avklart om det i en treparts forhandling med kraftselskapene, staten og Sarpsborg kommune kan finnes en vinn – vinn løsning for alle.

Sarpsborg er en fattig kommune. Ifølge rådmannens budsjettframlegg for 2019 mangler Sarpsborg 90 millioner i året for å ha like store inntekter per innbygger som en gjennomsnittskommune. I tillegg har kommunen 42 millioner større årlige kostnader grunnet befolkningssammensetning. Sarpsborg må derfor klare seg med 132 millioner mindre til skole, eldre og veivedlikehold sammenlignet med en gjennomsnittskommune omregnet til like mange innbyggere.

Rike kommuner har ofte betegnelsen kraftkommuner. Kommuner som har et stort regulert fossefall har store skatteinntekter knyttet til energiproduksjonen. Sarpsfossen ligger midt i Sarpsborg sentrum og er Europas største foss. Sarpsborg kommune har likevel ingen inntekter knyttet til dette. Årsaken er at Sarpsfossen ble regulert før Stortinget innførte loven som sikrer den lokale kommunene store inntekter av kraftproduksjonen.

I relasjon til andre kommuner er dette dypt urettferdig. Gjennom mer enn 100 år burde Sarpsborg ha fått et sted mellom en promille og en prosent av alle andre kommuners kraftinntekter. Dette fordi det ikke var Sarpsborg, mens Stortingets ansvar at loven ble innført for sent for Sarpsborg sin del. Trolig vil ingen andre kraftkommuner synes det er en god idé å avgi inntekter. Kan det finnes en måte å rette opp urettferdigheten Sarpsborg kommune har vært/er utsatt for?

Den 23. mai 2017 behandlet bystyret sak om nytt vannverk. Her heter det «Utvidelse av dagens vannverk på Baterød på nåværende høydenivå er ikke forsvarlig på grunn av flomfaren.» I denne formuleringen og vurderingen ligger det informasjon av internasjonal betydning. Om vannstanden under flom skulle nå Baterød vannverk ville det samtidig være overhengende fare for at den 18 meter høy jorddemning ved Sarpsfossen ryker.

Allerede i 1722 ble det vurdert at om så skulle skje ville gamlebyen i Fredrikstad skyldes på havet. For å hindre en potensiell katastrofe ble det lagt ut sandsekker ved Sarpsfossen under flommen i 1995. Det internasjonale aspektet fremkommer ved at det i en slik situasjon kan være fare for at Borregaard sitt kvikksølvdeponi ved Sarpsfossen kan forurense store deler av Nordsjøen.

Ståle Solberg, listekandidat for SaFoSa. (Arkivfoto)

Ståle Solberg, listekandidat for SaFoSa. (Arkivfoto)

Energi produsert på vannkraft skattlegges høyt. Det kan være en riktig politikk. Det er imidlertid et problem når skattesystemet fører til at bedriftsøkonomiske, klimabesparende og samfunnsnyttige prosjekter ikke gjennomføres fordi de ikke blir lønnsomme for eierne etter at ulike skatteregninger er betalt. En gjennomgang av et prosjekt i Sarpsfossen bør kunne danne grunnlag og presedens for en overmoden endring i skattlegging av norsk vannkraft.

Gitt en beslutning om å skifte turbiner eller gjøre store utbedringer i kraftverkene i Sarpsfossen må deler av produksjonen stoppe i lengre perioder. Dette gir inntektstap som kan overstige kostnaden med selve tiltaket. Gitt et nytt kraftverk ved Eidet med en kapasitet på anslagsvis 5 til 20 prosent av den samlede kapasiteten i Sarpsfossen vil en utbedring av kraftverkene i Sarpsfossen kunne gjennomføres med langt mindre tapte inntekter i byggeperioden.

SaFoSa ønsker at det avklares om det kan være grunnlag for å gjøre en avtale der NVE og staten tar kostnaden med en flomtunnel fra Vestvannet til Eidet. Verdien av tunnelen kan så regnes som Sarpsborg kommunes andel av eierskapet i kraftverket som bygges i enden av tunnelen. Dette for å rette en 100 år gammel urettferdighet. Kraftselskapene vil så kunne eie kraftverket sammen med Sarpsborg kommune. For Sarpsborg kommune kan det gi betydelige økte årlige inntekter.

Med et heldig utfall av en slik forhandling vil resultatet kunne bli reduserte klimautslipp, bedret samfunnssikkerhet, bedret kvalitet på eldreomsorg og skole i Sarpsborg, og ny kulturskole. Er dette et forsøk verd?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken