Hvem bestemmer i Sarpsborg?

– Er det egentlig bystyret som bestemmer politikken i Sarpsborg, spør Per Ludvig Spydevold, bystyrerepresentant for Kristelig Folkeparti. (Foto: Tobias Nordli)

– Er det egentlig bystyret som bestemmer politikken i Sarpsborg, spør Per Ludvig Spydevold, bystyrerepresentant for Kristelig Folkeparti. (Foto: Tobias Nordli)

Av
DEL

Lokaldemokrati«Vi har demokrati. Flertallet i bystyre bestemmer.» Er det så enkelt? Etter 4 år som medlem av utvalg for plan, miljø og teknikk (PMT) er jeg ikke så sikker lenger. Det er i alle fall mye mer sammensatt.

På forsommeren overrasket PMT ved å vedta at Bjørnemyr ikke skulle bygges ut på grunn av jordvernhensyn. Saken gikk deretter til bystyret som normalt gjør identisk vedtak. Men denne gangen snudde bystyret fordi grunneier hevder at administrasjonen tok initiativ til at dette skulle være utbyggingsområde. Bystyrets flertall mente da det var urimelig å nekte nedbygging på dette grunnlaget. Hvem var det da som bestemte? Var det administrasjonen? Jeg vet ikke. Men bystyret ble presset til å endre mening.

I en annen sak som sto og vippet, uttalte søker (utbyggeren) at «det ville være en katastrofe for Sarpsborgs troverdighet om vi sa nei til søknaden». PTM sa «ja.» Hvem bestemmer? Utbygger? I ettertid har Fylkesmannen underkjent vedtaket. Er det fylkesmannen som bestemmer?

Ved starten av inneværende valgperiode hadde AP rent flertall i bystyre. Følgelig kunne de få flertall uten å samrå seg med andre partier. Ettersom de hadde fått et flertall i et demokratisk valg, så er vel dette greit? Så enkelt er det ikke.

AP har et representantskap, valgt av lokallagets medlemmer. I dette forumet har ikke bystyrerepresentantene i Ap flertall. Representantskapet har myndighet til å binde Arbeiderpartiets representanter. I en gitt situasjon kan representantskapet gjøre vedtak som binder bystyrerepresentantene. Følgelig kan Ap få flertall i bystyret uten at en eneste av deres egne bystyrerepresentanter er enig. Altså kan det bli flertall i bystyre uten at en eneste valgt bystyrerepresentant ønsker det. Dette er ikke demokrati. Jeg vet ikke om det har skjedd, men det er altså mulig.

Men det vi vet har skjedd er at representanter blir presset til å stemme mot sin overbevisning og det har vippet flertallet i bystyre. Er det representantskapet i Ap som bestemmer i Sarpsborg?

I mange saker stoler man på administrasjonens kompetanse og følger administrasjonen blindt. «Vi må høre på ekspertisen.» Under behandling av arealplan for kommunen var det overraskende hva administrasjonen anbefalte enkelte steder. Én saksbehandler innrømmet at et konkret forslag kom etter «sterkt politisk press!»

Man presser administrasjonen til å legge fram forslaget. Passet det ikke å stå til ansvar for egne forslag? Var det bedre å la administrasjonen ta støyten for et kontroversielt forslag man ønsket å få gjennom? Skal det se ut som at administrasjonen tar avgjørelsen, mens egentlig er det lokalpolitikere som ikke tør stå fram?

I den pågående saken om nytt dobbeltspor for jernbanen gjennom Østfold finnes det en rekke slike paradokser. For over 10 år siden prøvde sentrale østfoldpolitikere å forhindre debatt om konseptvalg fordi «det er vedtatt.» I Sarpsborg er det Sarpsborg bystyre som bestemmer og det eneste vedtaket Sarpsborg bystyre til da hadde gjort var å forlange utredning også av rett linje over Rolvsøy. Hvordan kan da noe være «vedtatt» uten at Sarpsborg bystyre har behandlet saken?

Er det ledelsen i fylkestinget som bestemmer i Sarpsborg? Det hører med til historien at Fylkestinget kun er høringsinstans i denne saken.

Da saken omsider kom til Sarpsborg bystyre høsten 2016/ våren 2017 er de viktige tingene «bestemt av Stortinget.» Det var i alle fall det Sarpsborg bystyre fikk høre. Man opponerer ikke mot Stortinget og flertallet aksepterte at dette hadde var bestemt. Problemet var at Stortinget ikke hadde bestemt det.

Dette blir understreket i en rekke sammenhenger både fra Samferdselsdepartementet og fra stortingspolitikere. Hvem bestemte da i Sarpsborg? Ikke storting eller departement, det var tydelig. Formelt sett bystyret, men de trodde Stortinget alt hadde bestemt dette. I realiteten bestemte noen «grå eminenser» som hadde klart å få det til at Sarpsborg ikke hadde noe å si selv, andre hadde bestemt.

I mai i år la Bane NOR fram forslag til trasé Greåker – Klavestad. Om traseen de anbefaler har Sarpsborg bystyre uttrykkelig har sagt at de ikke vil ha. Bane NOR truer med innsigelse dersom Sarpsborg bystyre prøver å vedta noe annet enn det Bane NOR ønsker. Er det Bane NOR som bestemmer i Sarpsborg? De prøver i alle fall, det er tydelig. Og hvorfor sier ikke ordføreren ifra, at forslaget Bane NOR legger fram ikke er i overensstemmelse med planvedtak? Han var selv med på å vedta at den søndre traseen er uaktuell. Hvor er ryggraden når han ikke tør å si ifra at Bane NOR foreslår noe som Sarpsborg Bystyre sier er uaktuelt?

Listen er lang der Sarpsborg bystyre er satt på sidelinjen eller de som reelt bestemmer ikke er synlige. Fellesnevneren er at beslutninger tas i et tåkelagt landskap med administrasjon, flertallet i bystyre, utbyggere etc. Det blir umulig for utenforstående å vite hvem som egentlig bestemmer når alle skylder på alle og ingen tar ansvar.

Demokratiet er i fare når skjulte maktstrukturer får etablere seg. Dette har skjedd over lang tid i Sarpsborg.

Vi i KrF ønsker endringer. Vi skal være ombudsmenn for dem som har valgt oss. Da må velgerne også kunne vite hvem som har ansvar for hvilken beslutning. Det kan de ikke nå. Det er på høy tid å endre på dette.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags