Et gratis skolemåltid reduserer sosiale helseforskjeller

Elise Bjørnebekk-Waagen, stortingsrepresentant for Østfold Ap. (Foto: Stina Mikalsen)

Elise Bjørnebekk-Waagen, stortingsrepresentant for Østfold Ap. (Foto: Stina Mikalsen)

Av

Ap-duoen Elise Bjørnebekk-Waagen og Hoda Imad synes Høyres motstand mot et sunt skolemåltid er merkelig. «For norske og internasjonale fagmyndigheter anbefaler nettopp skolemat som et av de viktigste tiltakene i kampen mot helseforskjeller», påpeker de i dette innlegget.

DEL

Debatten om skolematSosiale helseforskjeller er urettferdige. Det er urimelig at foreldrenes inntekt og utdanning skal få avgjøre om barn får sunne og lykkelige liv. Derfor er Høyres motstand mot et sunt skolemåltid så merkelig. For norske og internasjonale fagmyndigheter anbefaler nettopp skolemat som et av de viktigste tiltakene i kampen mot helseforskjeller.

Det finnes forskningsbelegg for at det barn tilegner seg av kostholdsvaner som små, tar de som oftest med seg inn i voksen alder. Det gjør at vi som samfunn har et ansvar for at et sunt kosthold skal bli mer sentralt i barns liv.

Når Erlend Larsen og Monica Gåsvatn fra Høyre i denne avis påstår at skolemat ikke er et viktig tiltak mot helseforskjeller, så ser de bort fra anbefalingene fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Verdens helseorganisasjon. Alle tre mener skolemat er en av de viktigste tiltakene for å utjevne forskjeller. Men Høyre klarte ikke en gang å få seg til å anbefale kommuner å begynne med skolemat, og har aldri vært interessert i å støtte det med statlige midler.

Vi ser at stadig flere barn kommer fra familier med dårlig råd, ifølge nye tall på barnefattigdom.no. Disse barna er mer utsatt for ulike sykdommer som diabetes eller fedme, og vi vet at det kan forebygges tidligere med et sunt, gratis skolemåltid. Det er ikke bare dårlig informasjon som gjør at de færreste velger sunne alternativer. Ressursene som en familie har i form av tid og penger spiller en stor rolle.

Hvis Larsen og Gåsvatn mener alvor med at helseforskjeller bør bekjempes, så bør de få med seg sine partifeller på å innføre et enkelt og sunt skolemåltid. I det minste kan de få dem med på å gjeninnføre frukt og grønt i skolen, noe Erna fjerna da hun tiltrådte.

I tillegg til helsegevinsten har også studier vist at frokostinntak kan ha positiv effekt på skoleprestasjoner. Det er en logisk brist når høyresiden setter læring opp mot ernæring. Skolemat er bra for alle, uavhengig av hvor mye foreldrene tjener. Praktisk i hverdagskaoset, ett bidrag til litt bedre tid for familiene og litt mindre bekymring for at poden vil spise i løpet av skoledagen.

Høyresiden setter et kunstig skille mellom kunnskap og barnets behov. Barna våre trenger en politikk for mennesker, ikke maskiner. Da må vi ta innover oss at mat, søvn, stress, press og psykiske plager påvirker våre barn og ungdommer. Og selvfølgelig det åpenbare – det er lite som er så hyggelig og inkluderende som å lage mat og spise sammen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags