Gratis skolemat eller billig valgflesk?

(Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix)

(Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix)

Av
DEL

SkolematSom forhenværende fylkespolitiker for KrF har jeg frontet ideen om gratis skolemat. Min vurdering i dag at det er sider ved en slik ordning som må gjennomtenkes og utprøves godt før det eventuelt innføres som en generell ordning.

Et gratis daglig skolemåltid til ville gitt svært mange positive effekter. Alle lærer lettere med sunn mat i kroppen. Konsentrasjonsevnen går ned ved tom mage og lavt blodsukker. Den generelle folkehelsen vil bedres gjennom et sunt kosthold.  Det kan være store summer å spare gjennom et langt voksenliv dersom alle barn lærer å spise sunn mat i skoleårene. 

Det er muligheter for mye god læring gjennom et måltid. Det kan gå på bordskikk, manerer, hygiene, høflighet, fordeling, respekt for matens opphav og bruk og kast. Sverige har i mange tiår hatt en ordning med gratis skolemat. Kan vi kopiere en vellykket ordning fra Sverige?

I Sverige er ordningen bygget opp gjennom generasjoner. Det har konsekvenser for hva som finnes av infrastruktur for håndtering av råvarer, skolekjøkken på skolene, tradisjon på hva som serveres og felles kultur som inkluderer foreldrene.  Det vil ikke være tilfelle i Norge. Dette har betydning for hvor mye ressurser en norsk skole i tilfelle må bruke på gjennomføring.

I Sverige er lunsjmåltidet ansett som et svært viktig måltid, ofte med varmmat. I norsk tradisjon har frokosten tradisjonelt hatt høy status. Denne forskjellen kan ha betydning.

I praksis, og ved en innføring av gratis skolemat, vil man møte utfordringer som at noen elever ikke tåler hvetemel, ikke spiser kjøtt, kun spiser bestemte typer kjøtt, ikke skal ha melk, har allergier mot bestemte ingredienser, er vegetarianere eller også veganere.  Det finnes en rekke medisinske, religiøse og også mer selvvalgte hensyn å ta i en praktisk gjennomføring av gratis skolemat. I tillegg kommer «liker» og «liker ikke».  Som mennesker har vi en tendens til å like mat vi kjenner og er vant med å spise. Hvordan skal menyen og nevnte forhold rundt behov og ønsker organiseres?  Hvilket apparat skal til for å sikre kompetent ivaretagelse av hygiene og håndtering av mat. Det var trolig enklere å innføre en slik ordning i 1950.

Noen skoler tilbyr gratis frokost før skolestart. Det er en ordning som langt flere skoler og kommuner bør vurdere. Dette er en enklere og kanskje også mer målrettet ordning enn å skulle gjennomføre en gratis lunsj for alle elevene midt på dagen. Under en slik frokost kan man også organisere muligheten for å smøre en matpakke til skolemåltidet midt på dagen.

Det registreres at gratis skolemat lanseres som en av hovedsakene under årets valg. Gratis skolemat har en tendens til å dukke opp som valgkampsak. Det er derfor relevant å spørre hva har det blitt ut av dette tidligere? Momentene nevnt over kan være årsaken til at det tidligere har endt med en mer beskjeden ordning med gratis frukt som i noen grad har vært praktisert.

Skal det være opp til hver enkelt kommune å avgjøre om de ser mulighet for å finansiere ordningen? Hvorfor har ikke Arbeiderparti-styrte kommuner, som Sarpsborg, i tilfelle allerede for lengst innført ordningen? Det er Arbeiderpartiet som lanserer gratis skolemat som valgkampsak.

SaFoSa er svært positive til å se på ulike ordninger for skolemat i Sarpsborg. Om rådmannen etter valget foreslår å redusere antall lærere og kanskje også foreslår å legge ned en grendeskole, så kommer imidlertid ikke SaFoSa til å være med på et forslag der antallet lærere eller antall grendeskoler reduseres ytterligere for derved å kunne finansiere en ordning med skolemat.  SaFoSa kan derfor ikke love gratis skolemat. 

Hvem skal betale for ordningen? Dersom tanken er at nasjonale myndigheter, som for tiden er regjeringen Erna Solberg, skal ta regningen med en nasjonal ordning for gratis skolemat, hva har i tilfelle denne saken med en lokal kommunevalgkamp å gjøre?

På bakgrunn av denne logiske bristen reises spørsmålet: Er forslaget om gratis skolemat i den sammenheng det nå lanseres kun billig valgflesk? 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags