Sammen river vi byen

Ståle Solberg mener visjonen «Sammen skaper vi byen» blir misvisende. «Antallet hus som må rives for å gi plass til nytt dobbeltspor og utvidet rv. 109 blir historisk høyt i norsk sammenheng. «Sammen river vi byen» kunne kanskje passe bedre opp mot konsekvensene av de foreliggende planene», skriver han i dette innlegget. (Foto: Johnny Helgesen)

Ståle Solberg mener visjonen «Sammen skaper vi byen» blir misvisende. «Antallet hus som må rives for å gi plass til nytt dobbeltspor og utvidet rv. 109 blir historisk høyt i norsk sammenheng. «Sammen river vi byen» kunne kanskje passe bedre opp mot konsekvensene av de foreliggende planene», skriver han i dette innlegget. (Foto: Johnny Helgesen)

Av

«Sammen skaper vi byen» er foreslått som ny visjon for Sarpsborg. Antallet hus som må rives for å gi plass til nytt dobbeltspor og utvidet rv. 109 blir historisk høyt i norsk sammenheng. «Sammen river vi byen» kunne kanskje passe bedre opp mot konsekvensene av de foreliggende planene», skriver Ståle Solberg i dette innlegget.

DEL

InnleggMye kan tyde på at det nå er vedtatt nytt dobbeltspor gjennom sentrum og ny firefelts vei og firefelts jernbane over Sarpsfossen. Sentrale spørsmål er fortsatt ubesvart. Arbeidet for å få presentert et alternativ vil fortsette.

«Sammen skaper vi byen» er foreslått som ny visjon for Sarpsborg. Antallet hus som må rives for å gi plass til nytt dobbeltspor og utvidet rv. 109 blir historisk høyt i norsk sammenheng. «Sammen river vi byen» kunne kanskje passe bedre opp mot konsekvensene av de foreliggende planene.

Sarpsborgs befolkning og bystyre har aldri formelt blitt presentert et alternativ som ikke går gjennom sentrum. Befolkningen har aldri formelt blitt presentert et alternativ man har kunnet engasjere seg i. Prosessen har vært grunnleggende udemokratisk.

Når ble det bestemt at traseen skulle krysse ved Sarpsfossen? Dette spørsmålet kan nå fremstå som uvesentlig. Det viktige er vel å konstatere at traseen er vedtatt, ikke når eller hvor den ble vedtatt? Ved nærmere ettertanke forstår alle at spørsmålet er viktig.

Ståle Solberg.

Ståle Solberg.

Om det skulle bli stor kostnadssprekk, manglende måloppnåelse, langt flere godstog og mer støy enn forespeilet, masseutglidninger i anleggsperioden eller konflikter knyttet til oppgjør med berørte, hvor skal man henvende seg og hvem har ansvaret?

Forutsetningen for bystyrets behandling i mars 2017 var at sentrale stasjonsplasseringer allerede var vedtatt. I bystyret nå i november ble det sitert fra et brev fra departementet av 22. februar og konkludert at sentrale myndigheter ikke ønsker en trasé i rett linje. Undertegnede ba derfor om følgende protokolltilførsel: «Det ble underveis i bystyret opplyst til bystyret et budskap med følgende meningsinnhold: Traseen via sentrum er vedtatt av staten ved departementet. Dette må Sarpsborg bystyre forholde seg til og bøye seg for.»

Men er dette riktig? Den 7. desember 2016 var det stor dramatikk i bystyret. Det endte med utmeldelser fra Arbeiderpartiet. Det er et stort paradoks om det i etterkant kan konstateres at spørsmålet som skapte dramatikk var vedtatt og avgjort av sentrale myndigheter flere år tidligere.

I brevet fra departementet vises det til Stortingets formulering i NTP i 2013. Men er en formulering i NTP juridisk bindende og endelig i forhold til trasévalg? Og dessuten hva bygger Stortinget sitt vedtak på? Blant annet informasjon fra Sarpsborg i 2010 hvor det ble kommunisert at Sarpsborg ønsket dobbeltsporet gjennom sentrum i byen. Problemet er at denne informasjonen ikke var forankret i befolkning eller i bystyret.

Den 14. september 2016 uttalte samferdselsminister Solvik-Olsen: «Ikke kom til meg og begynn og klag, for jeg kommer ikke til å overstyre det som er vedtatt lokalt». I en samtale i 2017 uttalte samferdselsministeren at om en ønsker en ny debatt om hvor jernbanen skal gå, så må den initieres lokalt. Han kommenterte videre at Stortinget ikke kommer til å si nei til en trasé «midt i mellom.»

Da er vi like langt. Det er ikke klart når eller hvem som bestemte traseen og hvem som har det overordnede juridiske ansvaret. Det som er klart er at Sarpsborg bystyre er planmyndighet med formell myndighet til å bestemme traseen i Sarpsborg. Det kan se ut til at bystyret har det juridiske ansvaret for et valg bystyret aldri har hatt mulighet til å stemme over. Det er helt uholdbart.

Det skal nå gjennomføres lovpålagt risiko og sårbarhetsanalyse med fokus på alternativer. Dette blir kun en skinnprosess dersom traseen allerede er bestemt og det ikke finnes alternativer. Det samme gjelder riksantikvarens arkeologiske undersøkelser.

Også i 2018 vil vi fortsette å arbeide for at det skal presenteres et alternativ og gjennomføres en demokratisk prosess der byens befolkning inviteres til å delta. Det har aldri blitt presentert en meningsmåling som viser hva byens befolkning mener.

Når et alternativ med dobbeltspor i rett linje og lokaltrafikk på eksisterende trasé er presentert kan vi sammen avgjøre hvilket alternativ som er best. Et nytt slagord for byen kunne kanskje være: «La oss heretter ta beslutningene sammen!»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags