Å øve sin tanke og bruke sin hånd

Helge Sten Thorbjørnsen skriver om den norske skolen i dette innlegget. «Skole og lærere skaper alltid debatt», understreker han. (Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix)

Helge Sten Thorbjørnsen skriver om den norske skolen i dette innlegget. «Skole og lærere skaper alltid debatt», understreker han. (Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix)

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Skole og utdanningPå en sen nattetid ble regjeringen enige med KrF og Venstre om å øke lærertettheten i skolen. Og nokså umiddelbart blusset diskusjonen om antall lærere per elev opp igjen.

Skole og lærere skaper alltid debatt: Alle har erfaring fra og med skolen og mener seg kvalifisert til å uttale seg om lærernes utdanning, kompetanse, ferier og erfaring, arbeidstid, lønn og pedagogikk; private og offentlige skoler, skolenes størrelse og antall elever i klassen eller per lærer.

KrF, som sto bak forslaget, er meget opptatt av å framheve at for få lærere per elev ikke er den eneste årsaken til at så mange elever ikke presterer som ønsket på skolen. Det er andre forhold som også spiller inn på elevenes læringsmiljø og læringsutbytte. Men det som sjelden nevnes, eller som politikerne kanskje ikke er innforstått med, er at antall elever per lærer kan ha mange andre positive følger. Det kan styrke andre verdier som skal utvikles i skolen, blant annet menneskeverd, identitet og kulturelt mangfold. Verdier som regjeringen setter høyt i den nye generelle del av læreplanen. Den handler mye om det som kunnskapsministeren kaller alminnelig folkeskikk og dannelse.

Men det er mer enn det. Her finnes skolens overordnede samfunnsoppdrag. Her beskrives det hvordan framtidens mennesker og dermed framtidens Norge skal bygges. Elevene skal forberedes på å beherske sin egen framtid i en verden i stadig endring, samtidig som de skal gjøres i stand til å bidra til og til å delta i samfunnsutviklingen og bringe videre våre felles verdier og holdninger.

Skole og lærere skaper alltid debatt

Helge Sten Thorbjørnsen

At antall elever per lærer har noen betydning for utviklingen av slike verdier i tillegg til å spille en rolle for det faglige utbyttet, påpekte Norges første og kanskje største sosiolog, Eilert Sundt, allerede i 1857. Han anbefalte å øke lærertettheten, ikke bare for bedre læring, men også for å utvikle en mer moralsk, anstendig og ærbar livsførsel og tenkemåte; altså for å skape gagns menneske. I sin forskning fant Eilert Sundt «den merkverdige sammenhengen mellom skolen og livet» og «mellom skolevesenet og sedelighets-tilstanden» for 160 år siden. Han påpekte at det var et nært forhold mellom antall elever per lærer og frafallet i skolen, fødsler utenfor ekteskap og alkoholmisbruk. Frafall og rusmisbruk er aktuelle utfordringer også i dagens skole. Han beskrev det slik: «Et av de tydeligste merker ved et velutstyrt skolevesen er, at man kan si; «jo mindre elevantall for hver lærer, desto bedre». «Med flere skolemestres forenede krefter vil barna bli bedre undervist, og bedre underviste barn vil få de fleste til å arte seg bedre, når de blir store».

Helge Sten Thorbjørnsen, sarping og Venstre-medlem bosatt i Farsund. (Foto: Privat)

Helge Sten Thorbjørnsen, sarping og Venstre-medlem bosatt i Farsund. (Foto: Privat)

Lærertettheten varierte fra landsdel til landsdel. Smaalenene lå midt på treet. Eilert Sundt undret seg jo selvsagt over hvorfor det var så store forskjeller mellom landsdelene. Hvorfor var skolevesenet mer vellykket i noen stifter enn i andre og hvorfor var folkeskikken og dannelsen best helt sør i landet?

Og han fant mulige årsaker:

Bedre lønn ga bedre lærere. Kristiansands stift ga «rundeligere bevillinger for å vinne dugelige lærere».

Bedre utdanning ga bedre lærere. De første «læreanstalter for vordne skolemestre» ble etablert i Kristiansands stift: «og tør vi tro at det herfra utbredte seg en større nidkjærhet og dyktighet blant skolelærerstanden …»

Forholdsvis få elever per lærer ga bedre elever. «Jo færre skolebarn enhver lærer har, desto bedre kan han overkomme undervisningen med hvert enkelt av dem».

Mindre forskjeller i befolkningen i Kristiansands stift har ført til «bevarelse av den naturlige likhetsfølelse som er så nær beslektet med sann aktelse for menneskeverd og menneske-rett og -plikt».

Han mente selv at hans forskning og tall og tabeller ikke var noen fasit. Men for å komme nærmere en riktig konklusjon, mente han «at en nøyaktig kunnskap om skolevesenets utvikling gjennom tidene, kunde tjene til at kaste lys over folkelivet i det hele». Denne nøyaktige kunnskapen leter man fortsatt etter. Fremdeles går diskusjonen livlig om skolen, lærerne og skolevesenet: Hva som er best? Hva som virker? Hvor viktig har for eksempel lærertettheten vært for at vi har utviklet «en naturlig likhetsfølelse» i de områder hvor skolevesenet var mest vellykket? Har lærertettheten hatt noen betydning for framveksten av «aktelse for menneskeverd og menneske-rett og -plikt?»

Eilert Sundt mente at bevisst satsing på lærere, lærerutdanningen, lærernes lønn og arbeidsvilkår, forholdsvis få elever per lærer og stor «likhet i kår blant befolkningen» førte til at Kristiansands stift hadde landets beste skolevesen på hans tid. I dette stiftet kunne forholdsvis vel fungerende elever «øve sin tanke og bruke sin hånd» i en skole med kunnskapsrike og fornøyde lærere.

Noe å ta med seg for dagens beslutningstagere?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags