Hva med innholdet i skolen, Thorbjørn Røe Isaksen? Fraværsgrensa gir ikke bedre skole!

Rødts slagord er "Fordi felleskap fungerer".

Rødts slagord er "Fordi felleskap fungerer".

Av
DEL

LeserbrevFraværsgrensa i den videregående skolen har vært gjennom sitt første skoleår og Høyre applauderer virkningen av dette, iverksatt med kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksens velsignelse i fjor. Høyreregjeringa skal ha rett i at denne nye fraværsgrensa har ført til at langt flere har kommet seg på skolen. Dessverre stopper det der, for i kjølvannet av denne grensa har det oppstått noen utfordringer. Jeg nevner i fleng: det har blitt mer papirarbeid for lærerne som oppleves som unødvendig, leger, fysioterapeuter og annet medisinsk personell blir nedrent av elever fordi de må skaffe seg dokumentasjon på fraværet og det har blitt en økt utskrivning av medisiner til elever som følge av dette. Bruken av sovemedisin økte med 29 prosent blant 16-18-åringer i løpet av ett år. Økningen var på 73 prosent for hoste- og forkjølelsesmedisiner og 26 prosent på antibiotikabruken, dette melder NRK. Fraværet har altså gått ned, men samtidig har antallet elever som ikke vil få karakterer på grunn av for høyt fravær steget dramatisk. I Vestfold hele 75 prosent, dette melder TV2. Elevene blir piska på skolen for å stryke. Det er ganske typisk Høyre å sette en kvantitativ grense uten å følge opp med kvalitet og innhold i skolen. For de små fagene gir fraværsgrensa veldig stort utslag. Som i kroppsøving, hvor ei økt utgjør 5 %. Når grensa da er på 10 % er det ikke mye som skal til. Skal man få «godkjent» fraværet etter de nye bestemmelsene, må man altså ha dokumentasjon. Det gjelder ved all type fravær, også som følge av influensa og andre årsaker man ofte ikke oppsøker profesjonell hjelp til. Det er derfor ikke rart at dette har medført en stor økning i besøk hos fastlegekontorene.

Fraværsgrensa er også symptombehandling av et komplekst problem i skolen, nemlig selve fraværet. Her er det viktig med en rekke kvalitative tiltak for å ikke bare få ned fraværet, men for å faktisk få elevene til å trives på skolen. Det helt essensielle her er å finne ut hvorfor elevene ikke møter på skolen. Å piske elevene på skolen har begrensa effekt. Noe som har større effekt er gulerøtter og motivasjon. Eller for å si det rett ut: Godt psykososialt læringsmiljø, godt undervisningsmateriell, bedre lærertetthet og ressurser til å dra på turer/ekskursjoner. Det være seg tur i fjellet eller tur til utlandet med stort faglig utbytte.

For å få flere elever på skolen er Rødt opptatt av å gjøre skolen så bra som mulig. Vi er opptatt av kvaliteten framfor å sette kvantitative grenser. Det psykososiale er så viktig og derfor er Rødt tydelig på at vi vil bekjempe mobbing. Et skolemiljø fritt for mobbing, diskriminering, rasisme og forskjellsbehandling er helt grunnleggende i norsk skole. Alle skoler må settes i stand til å ivareta dette. Vi ønsker blant annet et mobbeombud på skolene og mer ressurser tilknytta skolehelsetjenesten i form av for eksempel psykologer og miløterapauter.

Rødt har tiltro til dagens lærere, og vi er overbevist om at det ikke er lærernes kompetanse som er den største utfordringa i dagens skole. Det er lærertettheten som må bli større og antallet øvrig kompetansepersonale. Vi til ha maksimalt 12 elever i yrkesfagklasser og maksimalt 20 elever i studieforberedende klasser.

Gode gymtimer er også viktig og da trengs det økte ressurser til utstyr og friluftsturer. Svømmeopplæringa i grunnskolen er veldig mange steder mangelfull, og i den videregående skolen er ikke svømming en gang i læreplanen for kroppsøving. Rødt vil fylle opp tomme svømmebasseng med vann og bygge nye svømmehaller, og vi vil ha en tilfredsstillende svømmeopplæring i skolen! Hver sommer er det mange som forulykker på båtturer eller ved bading pga manglende svømmeferdigheter. Vann er et av de fire elementer, og ved siden av livsviktig svømmeopplæring er også det å trene i vann veldig positivt. Både som vanlig trening og rehabilitering.

Rødt vil også ha økt satsing på lærlinger fra yrkesfag på VGS. Her i Sarpsborg har blant annet Borregaard et skrikende behov for lokale lærlinger. I dag må de hente lærlinger helt fra Nord-Norge. Vi krever at retten til fagopplæring i bedrift må lovfestes, at teorifagene på yrkesfag må knyttes til yrkesfagets særegenheter og at utstyrsparken ved skolene må være moderne og oppdatert for at utdanningen skal kunne være relevant for elevene.

Den økte bruk av nasjonale prøver og standardiserte tester for å måle kvaliteten på både elever og skoler har ført til enda mer teoretisering og en undervisning retta inn mot prøveresultater. Dette flytter fokuset vekk fra selve læringen. Rødt ønsker at lærerne bruker mer tid på læring, og står friere til hvordan de vil gå fram for å kartlegge elevenes kunnskap. I stedet for en heldagsskole mener vi at undervisningen i eksisterende timer må bli bedre.

En kvalitativ satsing på den 10 årige grunnskolen og videregående skole er det som må til for at alle elever skal kunne fullføre skolen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags