Hvem er det som står i frontlinjene under koronakrisen?

De fleste av oss ser for seg leger og sykepleiere på sykehusene, innpakket i smittevernsutstyr. Men det er også andre som også har stått i front, og som har blitt glemt av regjeringen. Som gjør jobben uten å få den hjelpen de trenger: Det er ansatte i norske kommuner.

Den kommunale helsetjenesten, sykepleiere som håndterer en krevende situasjon i eldreomsorgen. Lærere og skoleansatte, sosialarbeidere, barnevernsansatte og barnehagearbeidere. Alle har måttet kaste rundt på hverdagene sine for å håndtere hjemmeskole, lockdowns og nye smittevernregler. Mange er helt utslitte. Det er for få om en altfor stor oppgave. Norske kommuner og fylker har blitt strukket til bristepunktet.

Koronaepidemien avslørte brutalt hvordan velferden i Norge har blitt kuttet ned under Erna Solberg.

Kommunesektoren har blitt sultefôret over mange år av den sittende regjeringen. Koronakrisen traff et Kommune-Norge som allerede var i økonomisk knipe. Og samtidig som kommunene fikk store økte utgifter, tapte de inntekter fra skatt, måtte stenge barnehager og SFO og sette kollektivtrafikk på sparebluss.

Kommuner som Sarpsborg burde fått mer penger raskt fra staten slik at vi som bor her, kunne holdt hjula i gang. Stortinget har presset fram mer penger, men ikke nok. Selv midt i krisen, mener regjeringen at kommunene må spare. Å måtte si opp folk nå eller svekke tilbud til skolebarn, syke og trengende er brutalt og helt unødvendig. Samtidig har regjeringen råd til å dele ut milliarder i skattekutt til landets aller rikeste. De pengene burde gått til de som står i frontlinjene i krisen.

Det trenger ikke å være sånn. I SVs alternative statsbudsjett prioriterer vi velferd over skattekutt. Vi gjør det motsatte av regjeringen: Vi gir mye mer penger til kommunene. Vi styrker kommunene og fylkene med over sju milliarder kroner. Det er penger til å løfte kvaliteten i eldreomsorgen, i fødselsomsorgen, barnehagene, skolen, sosialomsorgen barnevernet. Vi er det partiet som bevilger mest til kommunene i våre alternative budsjetter. Og det er det god grunn til.

I Sarpsborg alene vil dette gi oss over 62 millioner kroner mer i året. Det ville være et løft for oss. For de pengene kunne vi for eksempel ansatt 84 nye sykepleiere. Eller vi kunne fått 82 nye lærere inn i skolen. Det ville gjort livene til vi som bor her bedre.

Velferden skjer i kommunene. Men høyreregjeringen er ikke interessert i oss, og den er ikke interessert i velferden her. Vi kommer ikke til å få bedre eldreomsorg av dem. Vi får ikke flere lærere. Vi får ikke uttelling for skattepengene våre i form av mer velferd.

Koronakrisen har ført til at kommunene har måttet sette vedlikehold og nybygg på vent, hvilket har bidratt til økt arbeidsløshet i bygg og anlegg og at færre får lærlingeplass. Regjeringen burde gitt kommunene muskler til å holde aktivitet i gang og trygge arbeidsplasser. Det er ikke tiden for å tråkke på bremsen, men heller å gi gass og ha full fart på jobben med å bygge gode lokalsamfunn for alle.

For det skal være godt for folk å bo og leve i hele Norge. Vi skal ha trygge arbeidsplasser og gode lokalsamfunn i hele landet. Etter pandemien er det på tide igjen å styrke velferden i Sarpsborg.