Det er med stor sorg jeg hører at min onkel Jan Nilsen har forlatt oss, 87 år gammel. Onkel Jan var min viktigste person i en stor del av livet mitt. Det var aldri nei i hans munn da jeg trengte hjelp. Jan var viktig for veldig mange i sitt aktive liv. Han hjalp mine foreldre med nesten alt. På hytta på Hvaler, med huset på Øya og med viktige ærend. Ordet nei hørte vi aldri fra ham.

Fotballspilleren Jan

Jan Nilsen har spilt flest kamper på SFK gjennom tidene. Han gikk gjerne under kallenavnet «dødsbacken». Kun Ronald «Kniksen» Jensen greide å lure Jan en meget sjelden gang. Det hendte bare på Brann Stadion, ifølge Jan selv. Aldri på Sarpsborg stadion.

Onkel var fryktet i Fredrikstad. Bjørn Borgen på FFK byttet side i pausen i mange kamper, om han ikke allerede var ferdigspilt. Spillerne på Vålerenga hadde det ikke lettere. Leif Eriksen, far til TV-profilen Bengt, glemte aldri kampene mot Jan og SFK. De som spilte på høyrevinga fikk mange harde smeller av min onkel, både på Bislett og på Stadion.

Under en høstkamp i Sarpsborg ropte Jan til Leif: «Har du fortalt kona di at du ikke kommer hjem i før i morra? Du vet at du må innom sykehuset først.»

Jan var knallhard på fotballbanen, men taklingene var «rene.» SFK, med onkel Jan på laget, vant bronsemedalje i serien både i 1964 og 1965. I '64 spilte de også cupfinale. Jan spilte mange junior- og B-landskamper for Norge.

Jeg var med pappa på alle kampene på Stadion fra jeg var fire år gammel i 1960. Onkel la støvlene på hylla etter 1968-sesongen, men hjalp selvfølgelig SFK med mye etter karrieren. Han var fast vakt i flere år. Jeg fikk være ballgutt mot Tottenham som 10-åring i 1966. En meget stor opplevelse for en ung gutt. Vi fikk bilder med autografer av hele Spurs-laget med trenere og ledelse. Store spillere som Martin Peters og Martin Chivers var med. Dessverre tapte SFK «ufortjent» 3–0. Mens banketten endte uavgjort!

Hafslund-gutt

Moderklubben til Jan Nilsen var selvfølgelig Hafslund Idrettsforening. Han trente Hafslund sammen med Hans Melby i to år. Jeg fikk være med. Hafslund var gode den gang, med spillere som Jan Kristian Fjærestad, Gjermund Haugeneset og Trond Eriksen.

Det ble mye old boys også. Vi holdt oss mest til treningene onsdag og lørdag, hvor helgefreden ikke senket seg før treninga var over klokka 13.30. Jeg spilte spiss og scoret jevnt og trutt. Ja, jeg lurte faktisk onkel Jan noen ganger. Men det var ikke lett. Ved cornere prøvde jeg å hoppe opp for å nikke, men selv uten høydeskrekk ble jeg stående med støvlene på banen. Jan sto også oppå støvlene mine. Men å flytte på ham, det våget jeg ikke å prøve på.

Samlinger

Old boys-kvelder hadde vi en gang i måneden på fredager fra september til april. Julebord også. Som formann i mange år skaffet jeg de beste kåsørene med Ivar Hoff og Knut Torbjørn Eggen som de to fremste. Maten var like viktig. Den ble vi enig om. Og det gikk mest i gourmetmat som kjøkkengjengen laget. Gjeddeboller laget av Vannsjø-gjedder med fransk oppskrift, selvfølgelig tilberedt av Tommy Charles Olsen. Allsang var like viktig. Sjefen for den var selvfølgelig «dødsbacken.». Han ledet sangen år etter år, mens Kai «Fela», Cato og Tommy Charles som oftest spilte og sang. Nabbetorpvisa og Bellmann hørtes da langt utover øya.

Jan Nilsen levde sine siste år i omsorgsbolig på Haugvoll der han hadde det trygt og godt. Vi er veldig mange som vil savne onkel. Jan. Men vi bærer med oss alle de gode minnene videre.

Våre tanker går nå til barna Morten og Kristin og til barnebarna Kristoffer, Andrea, Anders og Sara med oldebarn.

Vi lyser fred over Jan Teodor Nilsens minne.

Trond Nilsen og Hafslund old boys