Når de har begynt på barneskolen, er det flere og flere barn som får egne mobiler, svarer foreldrene som avisa har snakket med. Flere ønsker å vente så lenge de kan med å gi barna mobil, men før eller senere vil det tvinge seg fram.

– Hvis alle de andre barna har, så kan mitt barn havne utenfor. Man vil ikke være den eneste som ikke har, svarer Knut Ivar Larsen.

Larsen mener behovet for mobilen tvinger seg fram både sosialt og rent praktisk for dagens unge. Datteren Mathea Hammerstad Larsen har fått egen mobil, men det er ikke alt mamma og pappa er komfortable med, bekrefter hun.

Sosiale medier

Mobiltelefonene har både bra og dårlige sider, svarer Janne Thorsrud. Det er bra at barna kan ringe når de har behov for en voksen, men samtidig får de full tilgang til sosiale medier og internett.

– Når man skal gi barna mobil kommer an på barnet. Jeg har en på ni som har sin egen mobiltelefon og som takler det bra. Den andre som jeg har, kunne ikke fått mobil når de blir ni år, svarer Thorsrud.

Selv om begge barna er ganske like i alder, så er den eldste mer moden og tåler å høre et nei, forteller hun.

– Hvis det går for mye tid på skjermen, kan vi stoppe det. Da varsler jeg først at nå nærmer de seg en grense og at det bare er ti minutter til. Når det har gått ti minutter går det helt greit å finne på noe annet, sier hun.

Når barna maser

Therese Berg har ikke kjøpt mobil til noen av sine barn ennå.

– Datteren min maser, men jeg har sagt nei. Det går greit, men jeg vet at hun har lyst på en, sier Berg.

Hun vil uansett vente til barna er klare. De må både forstå hvordan å ta vare på telefonen og hva den kan brukes til. Det er viktig selv om det er andre barn på samme alder som allerede har egen mobil.

– Jeg liker smartklokkene. Da kan vi få tak i barna våre, og de kan ringe oss. Jeg vil heller kjøpe de en klokke og så vente litt lenger før de får egen mobil, sier Berg.

Bruker foreldrekontroll

Mathea Hammerstad Larsen på knappe ti år har hatt mobil i flere år. Hun har aldri hatt noen splitter ny mobil, men arver smarttelefonen når en annen i familien oppgraderer.

– Det tvinger seg fram, men vi prøver å holde aldersgrenser så langt det går. For å følge med har vi foreldrekontroll på mobilen til Mathea. Da kan vi velge hvilke apper hun får bruke og hvor lang tid hun bruker på mobilen. Hvis hun har brukt opp tiden sin, må hun komme og spørre om mer tid, sier Larsen.

Mathea bekrefter og viser fram mobilen sin. Der har hun tilgang til blant annet vanlig telefon, meldinger, YouTube og tiktok. Der er det administratorer som følger opp og fjerner upassende innhold og kontoer. I tillegg ønsker Mathea snapchat, men der har foreldrene sagt stopp enn så lenge.

– Det er andre som har det, men vi ønsker ikke det. I de sosiale mediene der det kan komme hva som helst, og hvor aldersgrensene er høyere, må hun bare vente, sier faren.

Ønsker samarbeid

Flere av foreldrene svarer at de ønsket et samarbeid blant de voksne. Hvis man kan bli enige om når det er greit å gi barna mobil, trenger ingen føle på utenforskap, mener de. Samtidig er det ikke enkelt å finne en løsning som passer alle. Hver familie og hvert barn er forskjellig. Der noen er modne og klare tidlig, kan andre trenge flere grenser og tettere oppfølging, forteller foreldrene.

Her kan du få råd og veiledning lokalt

Grete Lind, Virksomhetsleder i Forebyggende virksomhet har samlet sammen en oversikt til foreldre som ønsker hjelp med å vurdere hva som blir best for deres familie.

– Barn og familier er forskjellige. Forebyggende virksomhet har sett på spørsmålene som er stilt og det å gi enhetlige og konkrete svar er ikke mulig, sier hun.

I stedet gir Lind en liten oversikt over fagfolk og hjelpetilbud i kommunen. Her kan foreldre selv vurdere hva de tror er nyttig og hvem som best kan hjelpe med det din familie trenger;

  • Familiesentrene med ungdomskontakter,
  • Leger og helsesykepleiere i helsestasjonen og på skolene,
  • Jordmødre,
  • Familieterapeuter
  • Helsestasjon for ungdom.
  • Kompetansesenteret for rus og psykisk helse,
  • Skolens pedagogiske personell,
  • Rådgivere,
  • PPT
  • Barnevernet

Anbefaler tidlig introduksjon

Forsker Elisabeth Staksrud har forsket lenge på barn og mediebruk. Hun er en av flere som har vært med på å skrive en oppvekstrapport fra 2017, som har sett på hvorfor barn føler på utenforskap.

Her bruker hun et eksempel om en 12 år gammel gutt. I utgangspunktet hadde han gode muligheter til å få venner, han ble ikke mobbet, klassen var god, men likevel ble han ikke en del av gruppen. Selv om gutten byttet skole flere ganger, ble han alltid stående utenfor.

En av de viktigste grunnene var at han ikke hadde noen mobiltelefon, skriver forskeren. Gutten hadde ikke tilgang til de samme digitale plattformene som klassekameratene hadde.

– Etter å ha holdt et foredrag om sårbare barn på nettet, hvor jeg viste til historien om gutten uten venner og min forbauselse som medieforsker over hvor lite man hadde satt seg inn i hvordan dagens ungdom bygger relasjoner til hverandre og hvor viktige sosiale medier, mobiltelefon og digital deltakelse er for sosiale så vel som demokratiske rettigheter, skriver Staksrud i rapporten.

Hun anbefaler ikke ukritisk bruk, men en tidlig introduksjon av teknologi som gjør at barn kan utvikle ferdigheter og kompetanse. Risikoen for at det skjer noe vanskelig er der uansett, mener hun. Staksrud konkluderer med at foreldre som tillater mobil under veiledning, gir også barna ferdighetene de trenger til å være trygge i en digital hverdag.

– Magefølelsen, den uroen vi ofte kan føle når det er noe som er galt, selv om vi ikke vet helt hva det er, er svært nyttig. Men den er ikke et idiotsikkert kompass, skriver hun.

Kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. For hele oppvekstrapporten, les her.