Bystyrets behandling av sak om reguleringsplan på Bodalstranda utløser spørsmål om sannhet, tillit, og bystyremedlemmers oppgave og rolle. På spørsmål stilt i bystyresalen ble det gitt uriktig svar. Dersom dette ikke har noen konsekvens har det betydning for utførelsen av politikk i Sarpsborg bystyre. Kanskje er det meg som må omdefinere min rolle og oppgave som politiker i Sarpsborg.

I 1980 gikk det et ras på 1800 kubikkmeter ut i Isesjø. Raset gikk på den østre delen, mens det planlegges å bygge i den vestre delen av den samme skråningen.

I den geotekniske rapporten oppgis det at det er «avdekket leire med sprøbruddegenskaper (kvikkleire) innenfor planområdet.» Regelverket utløste da at Grunnteknikk AS sin grunnboring måtte kvalitetssikres av Sweco Norge AS. I Grunnteknikk AS sin rapport heter det at «Områdestabilitetsforholdene for dagens situasjon vurderes som tilfredsstillende.»

Hvordan skal rapporten forstås? Gitt at utbyggingen er fullført og et hus raser ut i Isesjø. Kan det da konkluderes at det er en feilvurdering i den foreliggende rapporten? Som ansvarlig politiker med myndighet til å kunne stemme ja eller nei til utbyggingen er det ikke avgjørende å kjenne til «områdestabilitetsforholdene for dagens situasjon.» Det jeg trenger er en faglig forsikring om at det er tilnærmet 100 % sikkert at det ikke vil gå ras i området verken før, under eller etter utbyggingen.

Formuleringene i rapporten skyver et ansvar over på dem som skal utføre geotekniske vurderinger på et senere tidspunkt: «I detaljprosjekteringsfasen må geoteknisk sakkyndig utføre mer detaljerte vurderinger for de enkelte boligprosjektene». Min uro er ikke minst knyttet til at det nevnte raset ikke er omtalt i rapporten. Er raset egentlig kjent for dem som har utført den geotekniske rapporten?

Disse spørsmålene utløste at jeg på bystyredagen den 28. februar 2019 forsøkte å få kontakt med fagpersonen i Grunnteknikk AS som er oppgitt som «prosjektleder» og som har sitt navn under: «rapport utarbeidet av». Han var ikke tilgjengelig på telefonen. Dette fikk betydning i saken senere.

Under debatten i bystyresalen tok jeg opp de nevnte problemstillingene. Jeg viste til at det ifølge rapporten var boret 15 hull av en variant og to hull av en annen variant. Er dette mye, lite eller vanlig ut ifra en normal standard? Kjente konsulentene som hadde utarbeidet den geotekniske rapporten til raset som gikk i 1980? Hvilke refleksjoner har de i tilfelle gjort i forhold til dette? Hadde de eksempelvis som følge av denne kunnskapen boret ekstra mange hull for derved å få en sikrere grunnundersøkelse?

Fra administrasjonen i Sarpsborg ble det forsikret at «raset er kjent for konsulenten». På vei hjem fra bystyremøtet ringte prosjektlederen i Grunnteknikk AS tilbake på ubesvart anrop. Det ble da avklart at han ikke kjente til raset. Han ønsket umiddelbart mer kunnskap og dokumentasjon. Samme kveld fikk han derfor oversendt et dokument fra 1981 hvor størrelsen på raset mm fremgår. Noen dager senere ble jeg igjen kontaktet for om mulig å fremskaffe mer informasjon. Jeg kontaktet da en pensjonist som hadde vært inne i saken i 1980 samt arkivet til kommunen.

For å sikre at det ikke kunne være en misforståelse knyttet til at to selskap med kompetanse på geoteknikk har vært inne i saken ble tre fagpersoner i Sweco AS kontaktet. Ingen kjente til raset. Bystyret ble følgelig feilinformert.

Disse funnene ble så tatt opp med Sarpsborg bystyre. Her er konklusjonen at «konsulenten er kjent med raset». Den konklusjonen oppnås ved å definere at Grunnteknikk AS heretter er lik konsulenten.» Dette er kreativ bruk av språk. Med denne definisjonen er det ikke lenger prosjektlederen (personen) som er oppgitt under «rapport utarbeidet av» som er konsulenten. Konsulenten er nå per definisjon et aksjeselskap. Aksjeselskapet hadde i sitt arkiv opplysning om raset.

Ved dette grepet omdefineres mitt opprinnelige spørsmål. Mitt spørsmål gikk på om de som hadde utført grunnboringen, bestemt hvor mange hull som skulle bores, og faktisk gjennomført den geotekniske undersøkelsen, om de kjente til raset og hvilke refleksjoner eller konsekvenser de hadde trukket av dette inn i sitt oppdrag. Det er helt uholdbart at flertallet i Sarpsborg bystyre tar seg den frihet å omdefinere innholdet i mitt spørsmål.

Når jeg her refererer til flertallet i Sarpsborg bystyre så er det fordi bystyret ble presentert for den aktuelle situasjonen. Flertallet avgjorde at jeg her ikke hadde noen sak av betydning. Bystyrets flertall støtter konklusjon at «konsulenten er kjent med raset». I min virkelighetsforståelse er det definitivt ikke riktig.

Det viser seg også at prosjektlederen har barselpermisjon og har ikke hatt noe med denne saken å gjøre på flere år. Hvordan det da kan ha seg at jeg fikk i oppdrag å fremskaffe dokumenter for en person som ikke har hatt noe med saken å gjøre på flere år er mildt sagt underlig?

Mine innvendinger er nå sendt videre til vurdering hos fylkesmannen. Det forventes imidlertid ikke at fylkesmannen vil endre bystyrets konklusjon.

I bystyret ble det i behandlingen av reguleringsplan for Bodalstranda fremført kritikk på at jeg må forholde meg til fagfolk. Av denne kritikken oppfatter jeg generelt at når konklusjonen i en geoteknisk rapport er at det kan gjennomføres en utbygging så er det ikke en politikers oppgave å lese rapporten, gjøre seg refleksjoner, kontakte fagpersoner på området eller stille kritiske spørsmål. Med andre ord, jeg skulle gjort slik som jeg oppfatter at et stort flertall i bystyret her gjorde, jeg skulle ikke ha brydd meg med å lese rapporten.

Valgresultatet tilsa at det var en mulighet for å få en forandring. Kanskje ville det være sunt å bytte litt på roller av og til. Senterpartiet valget å skyve sin førstekandidat ut av forhandlingene og bestemte at det sittende styret skulle fortsette. Der røk den muligheten.

Jeg har nå vært 16 år i politikken og 8 år i Sarpsborg bystyre. Jeg begynner å lure på om sluttkonklusjonen til slutt blir: Unnskyld at jeg engasjerte meg.