Det er rett og slett historieløst når stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen og noen tillitsvalgte nå forsøker å gi Solberg-regjeringen skylda for dimensjoneringen av Sykehuset Østfold (SØ).

Vi skal huske på at det etter mange og lange sykehuskamper ble tverrpolitisk enighet i Østfold om å samle alle de 5 somatiske sykehusene og det ene psykiatriske sykehuset i fylket under ett tak på Kalnes. Konseptet som Østfold politikerne ønsket het «Lyse utsikter», også omtalt som alternativ C.

Jeg var selv politisk valgt styremedlem i tidligere Helse Øst. Daværende helseminister Sylvia Brustad hadde gitt beskjed om at «Lyse utsikter» ville bli for dyrt. Da sykehusutbyggingen ble behandlet i styremøte argumenterte jeg for at vi allikevel skulle gå for alternativ C, slik politikerne i fylket ønsket for å få tilstrekkelig kapasitet.

Fra administrativt hold fikk jeg høre at dersom jeg ville stemme for alternativ C, så ville jeg bli oppfattet som illojal mot helseministeren. Min rolleoppfatning var at jeg var skulle være lojal mot Østfolds befolkning og de som hadde valgt meg.

Resultatet av styrebehandlingen var at jeg var den eneste som stemte for alternativ C. Resten av de politisk utvalgte styremedlemmene og de tillitsvalgte stemte for en todelt sykehusløsning mellom Sarpsborg og Moss, og det ble stilt enda strengere krav til arealeffektivisering samt at en skulle forholde seg til en meget stram økonomisk ramme for utbyggingen.

For å ikke måtte kutte enda mer på pasientarealene foreslo da sykehusledelsen at en skulle droppe eget bygg til administrajonen for å holde de økonomiske rammene. Da først kom klarsignalet fra Regjeringen Stoltenberg, og oppstartsbevilgning ble gitt.

Det ble beregnet sengekapasitet ut fra et forventet belegg på 95 prosent, mens andre sykehus i Norge har 85 prosent. Det betyr at Sykehuset Østfold har minimalt å gå på i sesonger med influensa eller bruddskader. Intensjonen som senere ble nedfelt i Samhandlingsreformen lå også til grunn, ved at pasienter ikke skulle ligge unødvendig lenge på sykehus, men overføres til kommunalt nivå så snart de var utskrivningsklare.

Dimensjoneringen av Sykehuset Østfold er altså basert på nasjonale føringer fra regjeringen Stoltenberg under daværende helseminister Sylvia Brustad. Et av prinsippene som lå til grunn var også å dreie behandlingen fra seng til stol. Innen psykiatrien førte dette til redusert sengetall på sykehus og en opprustning av de Distrikts Psykiatriske Sentrene (DPS).

Enkelte uttalelser kan oppfattes som kritikk at psykiatri og somatikk er under samme tak på Kalnes og noen hevder at det går ut over psykiatrien. Det var en gledens dag når Sykehuset Østfold åpnet og som det første sykehus i landet kunne vise til at psykiatri og somatikk var under ett tak og med en felles inngangsdør. Det innebærer muligheter for å se hele pasienten. Psykiatriske pasienter blir behandlet på lik linje med somatiske fremfor å bli gjemt bort i en særinstitusjon og bli stigmatisert.

Regjeringen Solberg har styrket sykehusøkonomien vesentlig mer enn tidligere regjeringer og den har videreført prinsippet om at veksten i psykisk helse og rusbehandling skal ha sterkere vekst enn somatikk (den gylne regel). Kommuneøkonomien har også blitt styrket, langt færre kommuner er under økonomisk administrasjon (ROBEK). Nå må lokale politikere være bevisst og ta sitt ansvar.

Et relevant spørsmål er om det ligger pasienter på sykehuset som egentlig skulle ha fått sin behandling i kommunen? Er kommunene tilstrekkelig flinke til å sørge for egnede boliger og bemanning til rus/psykiatri pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten?

Jeg kan love at Høyre vil fortsatt jobbe for å skape pasientens helsetjeneste. Forutsetningen for å lykkes er at alle er sitt ansvar bevisst.