Nederlag for panikken, seier for sindigheten

Av
DEL

KoronalovenStortinget har hastebehandlet Regjeringens forslag til lover som ville gitt den svært utvidede fullmakter til å håndtere det som kalles «koronakrisen». Resultatet ble langt bedre enn man kunne ha fryktet, og Stortinget framsto som demokratiets og rettssikkerhetens voktere i en situasjon der Regjeringen åpenbart var grepet av panikk.

I første omgang var det først og fremst fra juristhold at kritikken kom. Men også andre så at så omfattende fullmakter som det her ble bedt om, fort kunne bli en trussel mot enkeltmenneskers rettssikkerhet.

Den typen fullmakter regjeringen her bad om kalles unntakslover.

De historiske erfaringene med unntakslover fra andre land er jevnt over både dårlige og skremmende. Det var ved hjelp av unntakslover, vedtatt av et stort flertall i Riksdagen, at Hitler fikk diktatorisk makt i Tyskland på 1930-tallet. Her i Norge hadde vi en heftig debatt om unntakslover på 1950-tallet, da regjeringen Gerhardsen la fram et forslag til slike.

Beredskapsloven, som forslaget ble kalt, innebar at både demokratiet og rettsstaten kunne avskaffes nærmest med et pennestrøk i en situasjon som kunne oppfattes som «når krig truer». Dette var mens den kalde krigen var på det kaldeste; scenarioet «når krig truer» var noe man levde med hver eneste dag. Men takket være en talefør opinion ble resultatet til å leve med.

Det er det blitt denne gangen også. Regjeringen ønsket i utgangspunktet en lov som skulle gjelde i mer enn halvannet år. I forslaget Stortinget fikk hadde man skåret dette ned til seks måneder. Stortinget ga én måned. Stortinget sørget også for å vingeklippe regjeringens handlingsrom når det gjaldt å suspendere eksisterende lover kraftig, og for at også hastevedtak må godkjennes av nasjonalforsamlingen.

De fullmaktene regjeringen Solberg ba om grep inn på et bredt og uklart definert virkeområde. De ville også gjelde utover det som må kunne kalles samfunnskritiske områder, og det kunne virke som om kriteriet for å gripe inn skulle være regjeringens magefølelse til enhver tid.

Sikkerhetsventilen både i forslaget og vedtaket er fullmaktene oppheves dersom en tredel av Stortingets medlemmer krever det, og godkjenning av vedtakene skal skje i forkant av iverksettelsen, ikke i bakkant, slik regjeringen ba om. En eventuell forlengelse av fullmaktene må vedtas av Stortinget, selv om statsministeren bebudet omtrent med det samme at forlengelser kan bli aktuelt.

Så er det sikkert noen som vil argumentere med det er jo ikke så farlig med denne typen lov med tanke på hva slags regjering man har i dag. Men slike argumenter er faktisk noe av det som gjør unntakslover særlig betenkelig.

Det kan ikke og skal ikke være slik at en potensielt farlig lov er trygg så lenge det er en bestemt type partier eller de-og-de politikerne som sitter med makten. Lovene må også kunne fange opp, og nøytralisere, situasjoner der også politikere med presumptivt «skumle» hensikter har makten.

Det var dette Stortinget gjorde med sitt vedtak lørdag 21. mars. Fra regjeringens side hevdes det at sluttresultatet ikke var noe «nederlag» for regjeringen. Men det var det selvfølgelig. Samtidig var det et nederlag for den politiske panikk og en seier for den parlamentariske fornuft og sindighet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags