Gå til sidens hovedinnhold

– Norge kan øke den yrkesmessige selvbergingsgraden ved at flere velger yrkesfag

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi snakker ofte om selvbergingsgrad når det kommer til mat. Når vi nå benytter uttrykket om arbeidslivet, er det for å rette søkelyset på manglende arbeidskraft.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi de neste 15 årene vil mangle så mye som 70.000 fagarbeidere. For å sikre at vi utdanner nok til å fylle disse stillingene, er det viktig å satse på rådgivertjenesten i ungdomsskolen.

For nettopp rådgivernes rolle er vesentlig for at det skal skapes økt interesse for yrkesfag.

Nylig har vi lest om at Borregaard, en av regionens største arbeidsgivere, ikke klarer å skaffe nok lokale lærlinger da den spesialiserte linjen kjemi- og prosessfag ikke har tiltrukket seg nok interesse for å fylle studieplassene.

Vår lokale problemstilling er nok ikke unik, men aktuell også andre steder i landet; spesielt steder hvor industrien står sterkt.

Vi har som mål å bygge opp Sarpsborg og Fredrikstad som landets sterkeste arbeidsmarkedsregion. For å lykkes med dette er første steg å jobbe for å sikre at rådgiverne i ungdomsskolen har god kunnskap om de ulike fagutdanningene, og om næringslivets behov i fremtiden.

Høyre ønsker derfor å gjennomføre en helhetlig reform for å sikre at elevene får økt kunnskap om de muligheter som venter.

Vi vil styrke rådgivertjenesten og legge til rette for videreutdanning av rådgivere slik at de fullt ut kan fungere som karriererådgivere som ser den enkelte elevs muligheter.

For vår arbeidsmarkedsregion vil dette kunne føre til at flere fullfører videregående skole, og at flere finner seg arbeid de fungerer i over tid.

Nettopp derfor er skolerådgivere helt vitale for å bedre den yrkesmessige selvbergingen.

Kommentarer til denne saken