Gå til sidens hovedinnhold

– Norsk idrett har koronaslitasje. Jeg er alvorlig bekymret

Når barn og unge slutter med idretten sin, er det store sjanser for at de aldri kommer tilbake, skriver Ingunn H. Hensel, 2. nestleder i Viken idrettskrets, i dette innlegget.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Akkurat nå, snart ett år inn i en pandemi, er det stor risiko for at mange barn ramler ut av norsk idrett. Det er et nytt år med et nytt medlemskap som skal betales. For hver dag uten trening blir dette mer og mer dramatisk for norsk idrett. Jeg er redd at årskull faller fra, men det finnes noe vi som samfunn kan gjøre.

Det er ikke et godt signal når kommuner bruker idrettshaller som vaksinasjonslokaler. Kjære kommuner; finn et annet sted enn idrettshallen å benytte som vaksinestasjon! Utøvere vil falle fra idretten, og de som faller fra først, er de som har mammaer og papper som må tenke seg om før de velger hvilken regning som skal betales. Vi vet at det er flere som er permitterte i år enn tidligere. Da trumfer strømregninga treningsavgiften. En undersøkelse Viken idrettskrets nylig gjennomførte bekrefter at over halvparten av idrettslagene i Viken tror at frafallet vil bli større i år enn tidligere år.

Kjære lagleder - hvem trenger deg mest akkurat nå? Til deg som trener en karategruppe, et håndballag, et fotballag eller en svømmeklubb. Jeg spør deg - og utfordrer deg; hvem i dine rekker trenger deg mest - akkurat nå? Du vet hvem det er.

Er det mulig å se alle barna som trenger det minst én gang i uka, uansett om svømmehallen er stengt? Akkurat nå må idrettslaget og treneren være noe litt annet - eller akkurat det samme som det alltid er: en trygg god arena i lokalsamfunnet hvor barn og unge blir sett og hørt, får utvikle seg og møte trygghet i en hverdag som er annerledes enn for ett år siden.

Vi har skapt våre korona-bobler. Har alle lagkameraten dine blitt en del av din korona-boble? Nei. Noen har slutta. Ikke alle har råd til treningsavgift for en aktivitet som ikke lenger tilbys. Vi har vært flinke - men boblene skaper også isolasjon, ensomhet og utenforskap.

Vi trenger litt ekstra støtte akkurat nå - i starten av året.

Da Norge stengte ned i mars var det midt i terminen. Medlemskapet var betalt og alle håpte på en snarlig løsning. Da vi startet opp i august var det med et håp om tilnærmet «normal» aktivitet. Men da vi stengte ned idretten til skolestart i januar i år, så ble det kritisk for idretten. Mange med stor strømregning, liten lommebok og usikkerhet om aktiviteten blir noe av, vil slutte med idretten.

Når barn og unge slutter med idretten sin, er det store sjanser for at de aldri kommer tilbake. Det er et stort tap for idretten og for den generelle fysiske og psykiske folkehelse, om det skjer. For idrettslaget tilbyr ikke bare fysisk aktivitet. Idrettslaget tilbyr også samhold, mestring, latter, tull og tøys, voksne som bryr seg og mye, mye mer i lokalsamfunnet. Vår undersøkelse ute i idrettslagene sender en alvorlig bekymring om fremtiden. Norsk idrett har koronaslitasje; hos foreldre, lagledere, støtteapparat, tillitsvalgte, frivillige og utøvere. Jeg er alvorlig bekymret.

La oss håpe vi holder smittetallene lave og at idrettslaget får fortsette å skape trygghet, smil og latter for barn og unge. La oss gjøre alt det vi kan for at barna skal få gå på skolen og drive med idrett. For hvis vi ikke lykkes er større frafall resultatet.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.