Kai-Arne Wallin er nærmeste nabo til Kolstad og synes det er flott hvis UDI sier ja til å ha et ordinært asylmottak der.

– Jeg tror det bare vil være positivt og kanskje vil det også føre med seg fordeler for oss som bor her. Vi kan jo for eksempel håpe på bedre bussforbindelse, sier Wallin til Sarpsborg Arbeiderblad.

Han bor kun 60–70 meter fra Kolstad og har samme innkjørsel som mottaket.

Vil ha liv på Kolstad

Mens tre andre naboer til mottaket har sendt en rekke merknader knyttet til dispensasjonssøknaden fra LNFR-formål, kjenner ikke Kai-Arne Wallin seg igjen i noen av bekymringene.

– Jeg og kona mi føler oss like trygge nå som før det flyttet flyktninger inn på Kolstad. Vi har ikke en eneste negativ opplevelse knyttet til menneskene som bor der. Tvert imot er de blide og hilser på oss hver gang vi kjører eller går forbi, sier han.

Kai-Arne Wallin synes det er positivt at det igjen er liv på Kolstad, og at stedet kan være til nytte.

– Nå er det jo ikke til bruk for bygdefolket selv, men du skal ikke se bort fra at noen av dem som bor på Kolstad kan bli nettopp en del av bygdefolket etter hvert, sier han.

– Er ikke tyver

Enkelte naboer har uttrykt bekymring for økt tyveri fra naboeiendommene.

– Hvorfor skulle flyktningene være noe mer tyver enn andre mennesker, spør han.

– Det er vel heller østeuropeiske bander som kommer hit for å stjele.

Naboer klager på forstyrrende og høylytt prat på kvelds- og nattetid.

– Det kan vel hende at de står på verandaen og prater med hverandre, men vi naboer prater vel også med hverandre utendørs, sier han.

–Jeg kan høre at de spiller fotball utendørs, men det er jo ikke sjenerende å høre lyder fra andre mennesker. Dette er jo ikke verre enn lyder som folk i byområder har rundt seg hele tiden.

Ikke bekymret for vilt

At 150 flyktninger på Kolstad skal gjøre det vanskelig å verne om et særlig viktig viltområde, møter ingen forståelse hos Kai-Arne Wallin.

– De som bor på Kolstad går ikke i skogen, men langs veien. Nå er ikke jeg noen jeger, men hvis de skal skremme vilt må det være om det tilfeldigvis kommer et rådyr løpende over veien mens de er ute og går. Jeg forstår ikke problemstillingen, sier han.

Argumentet om bekymring av sykdomsutbrudd ved mottaket, og da spesielt skabb, møter heller ingen forståelse.

– Nå oppstår det vel plutselig ikke skabb ved Kolstad så sant ingen av flyktningene har hatt det når de kom. Men skabb og sykdommer finnes det medisinsk behandling for – så det er vel heller ingenting å bekymre seg for, sier han.

Det eneste ankepunktet Kai-Arne Wallin har i forhold til ordinært mottak på Kolstad, er antall mennesker som skal bo der.

– Det søkes om 150 plasser. jeg mener det er altfor mange. Da er bekymringen min for menneskene som må bo trang – ikke for meg som nabo, understreker han.