SV-rapport: Ulikheten øker, de rikeste drar fra

SVs leder Audun Lysbakken samler i helgen partiet til landsmøte på Gardermoen.

SVs leder Audun Lysbakken samler i helgen partiet til landsmøte på Gardermoen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

De 10 prosentene med størst formue eide vel halvparten av den private formuen i Norge i 2017, viser SSB-tall. Dypt problematisk, mener SV-leder Audun Lysbakken.

DEL

SV la tirsdag fram en rapport om økonomiske forskjeller i Norge de siste ti årene. Det skjedde på en pressekonferanse i forkant av partiets landsmøte til helgen.

Rapporten er dyster lesning, mener Lysbakken.

– Vi viser at høyreregjeringen prøver å bortforklare at deres politikk bidrar til å øke forskjellene, fordi ulikhet i makt og rikdom er langt større enn det regjeringen gir inntrykk av. Samtidig viser vi hvordan økt ulikhet går ut over alle, ikke bare de fattigste, sier han.

Store formuer på få hender

Den viktigste endringen er at de rikeste drar fra resten av befolkningen, noe som forverres av at regjeringen fortsetter å gi skattekutt til dem på toppen, heter det i SVs rapport. Den rikeste promillen betaler nå en mindre andel av sine inntekter i skatt enn da de rødgrønne styrte, heter det.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at den ene prosenten med størst formue eier en femdel av den private formuen i Norge.

I en SSB-rapport fra 2018 kom det fram at de 10 prosent rikeste eide 58 prosent av den private formuen i Norge, mens den samme gruppen eide 46 prosent av den private formuen i 2005.

Jobb, utdanning, integrering

Debatten om ulikhet blusset opp da regjeringen 1. mars la fram sin stortingsmelding om temaet. Regjeringen la da vekt på at Norge er blant de landene i verden med lavest inntektsulikhet.

– Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke ulikhet er å få flere i jobb, bedre integreringen og øke kompetansen til befolkningen gjennom utdanning, sa finansminister Siv Jensen (Frp).

Hun erkjente samtidig at ulikheten i Norge er høyere nå enn for 30 år siden, blant annet på grunn av globalisering og teknologiske endringer, og at flere barn lever i familier med vedvarende lavinntekt enn tidligere.

– For å gi barn en god start, målretter vi ordninger som rimeligere barnehage og gratis kjernetid for dem med lav inntekt, sa Jensen i en pressemelding.

Frp-lederen fikk skarp kritikk for uttalelsen om at «antallet barn i lavinntektsfamilier har økt på grunn av innvandring». Jensen feilinformerer, mente Lysbakken da.

Velferdsprofitt

For å redusere forskjellene, mener SV det er nødvendig å begrense profitt på velferd, skape et tryggere arbeidsliv med flere fagorganiserte, sikre at fiskeriressursene kommer lokalsamfunn til gode, og sørge for at havbruksnæringen betaler skatt på grunnrenteinntektene.

SV er også kritisk til dagens boligmarked, som ifølge partiet ikke fungerer for mange med vanlig inntekt. Norske boligpriser, særlig i storbyene, har nærmest sammenhengende vokst kraftig de siste vel 25 årene.

Lysbakken mener det går ut over alle når de rikeste blir rikere, samtidig som det blir flere fattige.

– Det er årsaken til at vi trenger et mer omfordelende skattesystem, og at vi må sikre gode støtteordninger, som ikke blir fattigdomsfeller, sier han i en pressemelding.

Siden 2013 har regjeringen fjernet arveavgiften og flere ganger kuttet i formuesskatten.

(©NTB)

Artikkeltags