Åtte av ti ansatte mener politireformen ikke gir et bedre politi

Åtte av ti ansatte mener politiet ikke blir bedre med nærpolitireformen.

Åtte av ti ansatte mener politiet ikke blir bedre med nærpolitireformen. Foto:

Av

Nærpolitireformen har ikke gitt folk et bedre tilbud, mener norske politiansatte. – Reformen er på avveie, sier leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund.

DEL

Politifolkene som har deltatt i forskningsprosjektet, retter til dels flengende kritikk mot den såkalte nærpolitireformen som trådte i kraft for drøyt tre år siden. I rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet framgår det at åtte av ti politifolk er «helt uenig» eller «litt uenig» i at reformen gir publikum et bedre polititilbud. Bare 7,4 prosent er mer eller mindre enige i påstanden.

Politiansatte som har deltatt i undersøkelsen, oppgir dessuten at de mener politiet er blitt fjernere fra folk flest i det daglige. Nesten to tredeler av dem sier de går hjem etter endt arbeidsdag med «en dårlig følelse i magen».

– Vi er satt i en situasjon der vi ikke får til jobben like godt som før. Da er reformen mer enn bortkaste, blir en av deltakerne sitert på i rapporten «Nærpolitireformen og politiets relasjon til publikum».

Den er utarbeidet av forskningsleder Christin Thea Wathne på Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo Met, sammen med Niri Talberg fra Fafo og Helene Gundhus ved Universitetet i Oslo. 3.100 politiansatte har deltatt i undersøkelsen, som er gjort gjennom nettbaserte spørreskjemaer. Rapporten offentliggjøres torsdag.

NTB har ikke lyktes i å få justisminister Jøran Kallmyrs (Frp) synspunkter på funnene i rapporten.

Reform på avveie

– Forskningen bekrefter at reformen er på avveie, at intensjonene ikke blir oppfylt, og at det er publikum og de politiansatte denne uheldige utviklingen går utover. Grunnprinsippene i norsk politi forvitrer, og økonomiske besparelser har blitt vektlagt i gjennomføringen av reformen, sier leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund til NTB.

Han poengterer dessuten at funnene i AFI-rapporten understøttes av den årlige evalueringen til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). I sin siste evaluering understreket direktoratet at «alt kan ikke bli bedre og alt kan ikke gjøres på én gang. En tydeligere prioritering mellom målene for reformen er nødvendig.

Assisterende politidirektør Håkon Skulstad mener AFI-rapporten «reiser interessante spørsmål» og merker seg at politifolk ønsker seg både spesialisering og å være tett på lokalmiljøet.

– Vi i politiet må endre oss for å håndtere et endret kriminalitetsbilde. Vi har dessuten stramme rammer og må prioritere. Dette merker medarbeiderne våre. De jobber hardt for å levere gode tjenester hver dag. Framover må vi se på hvordan vi balanserer drift og utvikling.

Venter på terror

Noe av bakteppet for reformen var manglene ved den operative politiledelsen som ble avdekket av Gjørv-kommisjonen etter 22. juli-angrepene. Resultatet er blant annet en modernisering og omstrukturering av politiet som har styrket operasjonssentralene, og som i større grad enn tidligere reformer vektlegger beredskap og at politiansatte må være klare til å rykke ut ved alvorlige hendelser.

I politidistriktene Oslo og Sørvest har det ført til en følelse av at politifolk sitter og venter på terror og i mindre grad jobber med mindre alvorlige saker. Opp mot halvparten av de politiansatte får ikke utført arbeidsoppgavene på den måten de ønsker på grunn av standarder for oppgaveløsning. I den andre enden svarer færre enn to av ti politifolk det motsatte.

Mest framtredende er kanskje følelsen av å stå fjernere fra publikum som følge av reformgrepene. I likhet med en forstudie, der forskerne har dybdeintervjuet politiansatte, gir deltakerne i forskningsprosjektet uttrykk for at større politidistrikter, færre tjenestesteder og mindre lokal tilstedeværelse har ført til svakere lokalkunnskap hos tjenestemennene.

(©NTB)

Artikkeltags