Mister retten til gratis fysioterapi – men smiler likevel

SER FRAMOVER: Sigmund Sedolfsen brakk ryggen i en fallulykke i 2006, og er avhengig av fysioterapi for å fungere i hverdagen. Nå mister han retten til gratis behandling. Men Sedolfsen ser det ikke som et problem.

SER FRAMOVER: Sigmund Sedolfsen brakk ryggen i en fallulykke i 2006, og er avhengig av fysioterapi for å fungere i hverdagen. Nå mister han retten til gratis behandling. Men Sedolfsen ser det ikke som et problem. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Hildur Iversen og Sigmund Sedolfsen er blant dem som ikke lenger skjermes mot å betale egenandel for nødvendig behandling.

DEL

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått en avtale om statsbudsjettet for 2017 som innebærer at regjeringens forslag om å fjerne den såkalte sykdomslisten for fysioterapibehandling blir stående.

– Overraskende og beklagelig

Sykdomslisten, eller diagnoselisten, består av en rekke lidelser (nesten 100) som fram til nå har gitt en person rett til gratis behandling hos fysioterapeut som er ansatt i eller som har driftsavtale med kommunen. Nå er det slutt. Cirka en kvart million nordmenn med kroniske lidelser blir fratatt retten til fysioterapi uten betaling av egenandeler.

– Pasientene og fysioterapitjenesten i kommunene betaler prisen. Sykdomslisten skjermer flere hundre tusen mennesker mot å betale egenandel. Det er for en stor del tale om mennesker med store funksjonshemninger og alvorlige kroniske sykdommer. Det er derfor både overraskende og sterkt beklagelig at sykdomslisten fjernes, sa forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund, Fred Hatlebrekke, i en pressemelding da det ble kjent tidligere i desember.

Norsk Revmatikerforbund (NRF) frykter at kronikerne må betale med ytterligere helsetap fordi de ikke lenger får råd til å gå til fysioterapi.

– Dette går ut over de svakeste. Mange kronikere er uføretrygdete. De har ikke råd til enda en behandlingskostnad, uttalte forbundets generalsekretær, Tone Granaas, da statsbudsjettet ble lagt fram for to måneder siden.

Frikortordningene

​​​​​​Det finnes to frikortordninger i Norge, én for egenandelstak 1 og én for egenandelstak 2. De gjelder for ulike tjenester. Har du fått frikort i den ene ordningen, kan du ikke benytte det i den andre ordningen.

I egenandelstak 1 inngår egenandeler fra

  • lege
  • psykolog
  • poliklinikk (sykehus)
  • røntgeninstitutt
  • pasientreiser
  • medisiner og utstyr på blå resept

Dette frikortet får du automatisk i posten innen tre uker når du har betalt over ​
2​ 185 kroner i egenandeler (i 2016).

I egenandelstak 2 inngår egenandeler for

  • undersøkelse og behandling hos fysioterapeut
  • enkelte former for tannbehandling
  • opphold ved offentlig godkjent rehabiliteringsinstitusjon som har avtale med regionalt helseforetak
  • behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet HF

Egenandelstak 2-ordningen har til nå ikke vært automatisk. Når du har betalt over 2 670 kroner i godkjente egenandeler (i 2016), har du selv måttet søke Helfo om frikortet.

Kilde: Helsenorge.no

Klager ikke

Hildur Iversen og Sigmund Sedolfsen går til fysioterapi hos Tommy Aasli ved Helsehuset Greåker, og er blant dem som rammes av endringen fra og med 1. januar 2017.

– Det er aldri bra å betale noen ting, man vil jo helst ha det gratis. Men når det først er slik, skjønner jeg at man treffer flere på denne måten. Flere kan få behandling hvis alle betaler litt, tror Iversen, som har diagnosen vannhode.

«ALLE MÅ BIDRA»: Sigmund Sedolfsen og Hildur Iversen har ikke noe imot å betale egenandel for fysioterapibehandling, som de tidligere fikk gratis.

«ALLE MÅ BIDRA»: Sigmund Sedolfsen og Hildur Iversen har ikke noe imot å betale egenandel for fysioterapibehandling, som de tidligere fikk gratis. Foto:

– For min egen del, betyr det ikke så mye. Jeg er ikke så mye syk, det er bare i år jeg har vært det, legger hun til.

Sedolfsen har på sin side vært avhengig av fysioterapi i mange år, etter at han ble lam i en fallulykke på ferie i 2006.

– Jeg må trene hele tiden, og jeg må ha en sikkerhet rundt meg. Det er derfor jeg er her. Men jeg ser ikke problemet. For meg betyr det absolutt ingenting å måtte betale egenandel for fysioterapi, for jeg betaler allerede egenandel for så mye annet. Når taket er nådd, får jeg frikort, påpeker han.

Senker egenandelstaket

Det er imidlertid forskjell på egenandelstak 1 og 2. Regjeringens forslag omfatter innføring av automatisk frikortordning for egenandelstak 2.

Endringen betyr i praksis at fysioterapibehandlingen blir dyrere for pasienter som i dag får dekket egenandelen gjennom å omfattes av diagnoselisten, men de oppnår til gjengjeld frikort 2 tidligere. Egenandelstaket foreslås nemlig redusert fra 2670 kroner til cirka 2000 kroner, for å begrense merutgiftene til dem som mister fritaket.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) begrunner fjerning av sykdomslisten med at dagens ordning framstår urettferdig for diagnosegrupper som ikke er innlemmet på listen, og at dette blant annet gjelder en stor gruppe muskel- og skjelettlidelser.

– Har vært urettferdig

Fysioterapeut Tommy Aasli er langt på vei enig, men understreker at det er delte meninger blant fysioterapeutene, og at det finnes både fordeler og ulemper.

– Diagnoselisten har vært vag og vanskelig å tolke, og den har vært svært urettferdig. For eksempel har mange kreftformer ikke gitt egenandelsfritak. Som fagperson har det vært vanskelig å forsvare logikken i dette her, sier han.

MER RETTFERDIG: Fysioterapeut Tommy Aasli får mer papirarbeid som følge av den nye endringen, men tror de fleste pasienter aksepterer å betale egenandel etter nyttår.

MER RETTFERDIG: Fysioterapeut Tommy Aasli får mer papirarbeid som følge av den nye endringen, men tror de fleste pasienter aksepterer å betale egenandel etter nyttår. Foto:

– Utfordringen er at vi er nødt til å ha faglig integritet til å si at «jeg må prioritere deg framfor deg», fordi det ikke er ressurser til at alle kan få den fulle og hele tjenesten. Det er et ansvar vi som fysioterapeuter har, forklarer Aasli.

Endringen innebærer for øvrig også økte kostnader for fysioterapeutene, knyttet til kjøp av programvare og tilkobling til Norsk Helsenett.

– Rent praktisk blir det en omstilling. For at den elektroniske frikortordningen skal fungere, må vi sende inn regning til Helfo hver fjortende dag. Det blir et rush for dem som ikke har egen resepsjon og sekretær. Det blir mye mer jobb, forteller Aasli.

Bekymret forbundsleder

I regjeringens budsjettforslag reduseres kommunenes rammetilskudd med 175 millioner, et inntektstap som er ment å skulle kompenseres ved at kommunene tar egenandeler fra pasienter som får fysioterapi.

Lederen i fysioterapeutforbundet er sterkt bekymret for hva dette vil ha å si for fysioterapitjenesten i kommunene, og dermed kommunenes evne til å bidra i opptrappingsplanen for rehabilitering og habilitering.

– Vi har fått høre fra mange kommuner at de ikke vil klare å kompensere inntektstapet gjennom egenandeler alene, og derfor ser seg nødt til å kutte i fysioterapitjenesten neste år. Tilbudet til befolkningen innenfor kommunal fysioterapi blir dermed ikke bare dyrere, men også svakere. Dette er svært alvorlig, og undergraver det rehabiliteringsløftet som opptrappingsplanen skulle gi, påpeker Hatlebrekke.

Artikkeltags