Nå frir nestlederen i Sarpsborg somalisk organisasjon til byens politikere midt i valgkampen.

– Vi håper politikerne har forståelse for det vi ber om. For vi er ikke ute etter å klage, vi vil bare komme med våre synspunkter og ønsker, sier Abdulle Hersi til SA.

Leksehjelp

Han frykter at lediggang og motløshet skal føre til radikalisering blant unge mennesker. I Sarpsborg består det somaliske miljøet av rundt 400 mennesker.

– Per i dag er det ingen vi er bekymret for eller som vi frykter vil reise til Syria. Men vi vet ingenting om framtiden, sier han.

For i det somaliske miljøet ser de at enkelte ungdommer sliter med å finne seg til rette i det norske samfunnet.

– De aller fleste vil gjøre det bra på skolen og er opptatt av utdanning, men mange føler at de lever på utsiden av det norske samfunnet, sier han.

– Det er ikke så rart heller. Hvis du som 15-åring kommer til Norge – uten å ha gått på skole i hjemlandet og ikke kan et ord norsk – er det ikke rart det blir vanskelig å finne seg til rette i en klasse.

For å gjøre hverdagen enklere både for dem som går på skole og på språkkurs, tilbys det leksehjelp i moskeen i Østre bydel.

– Alle hjelper til så godt man kan. Noen er kanskje flinke i norsk og bidrar der. Andre er sterke i matematikk, sier Abdulle Hersi.

Men rommet hvor de tilbyr leksehjelp er lite. Og de som ønsker hjelp mange.

– Inne på dette rommet kan det være opptil 25 personer som får leksehjelp, men vi har egentlig kun plass til 10–11 personer, sier Faisal Musa.

– Vi trenger et større lokale til å tilby leksehjelp, men vi har ikke penger selv til å leie et slikt lokale.

Somalierne mener leksehjelpen er et godt tiltak for at deres landsmenn skal lykkes gjennom skoleløpet.

– Vi ønsker at flest mulig skal få seg utdannelse og komme seg ut i jobb, sier Faisal Musa som selv arbeider ved Stabburets avdeling Idun i Rygge.

Fotball og svømming

For å unngå radikalisering, snakker de ofte med de unge i moskeen om farene ved radikalisering. De henvender seg også til foreldrene og ber dem være på vakt.

– Unge muslimer blir lokket med penger for å reise til Syria. Hvis du er arbeidsledige og bare slenger rundt i gatene, kan noen la seg friste, sier Hersi.

De har også et ønske om å skape positive fritidsaktiviteter, som fotball.

– Vi har forsøkt å spille fotball et par ganger, men hver gang har vi fått beskjed om å fjerne oss fra banen. Derfor hadde det vært fint om Sarpsborg kommune kunne hjulpet oss med treningstider på en fotballbane. Gjerne utendørs om sommeren og i en hall på vinteren, sier Faisal Musa.

De er også opptatt av svømmeferdighetene både til unge og voksne somaliere. Mens de yngste får svømmeundervisning på skolen, etterlyser de et tilbud for voksne.

– Vi tenker da spesielt på de somaliske damene, sier Abdulle Hersi.

- De skal få lekselokale

– Leksehjelpen deres er et kjempegodt initiativ. Det bygger på frivillighet og en kultur hvor man vil hjelpe hverandre, sier Bjørnebekk-Waagen til SA.

Han mener forholdene så absolutt bør legges til rette så det somaliske miljøet kan få et egnet sted å drive den frivillige leksehjelpen.

– Jeg skal snakke med ordføreren om saken så snart som mulig, lover han.

Fredrik Bjørnebekk-Waagen mener det er flere aktuelle steder hvor somaliere kan hjelpe hverandre med leksene.

– Et alternativ er nye Sandesundsveien barneskole. Her er det rom som man kan låne. Kruseløkka ungdomsskole kan også være et alternativ. Vi har jo også møterom på rådhuset, men der er det kanskje ikke så egnet til å drive leksehjelp.

Lokalpolitikeren mener det er prisverdig at det somaliske miljøet engasjerer seg i skolegangen til de unge.

– I det samfunnet vi lever i er det så utrolig viktig å få seg en utdannelse. Det betyr ikke at alle skal ta en bachelor- eller mastergrad, men at alle har et fag. Det er uinteressant om man blir sykepleier eller hjelpepleier – bare man får en formell kompetanse, påpeker han.

Fra samme kultur

– Hvor viktig tror du engasjementet til somalierne er for å forhindre radikalisering?

– Jeg tror det har alt å si. Når unge mennesker er på vei inn i radikaliseringstunnelen, opplever de at samfunnet forsøker å presse dem til noe annet. Men «samfunnet» representerer ofte det de tar avstand fra – det vestlige, svarer han.

– At det da er personer med samme kultur og bakgrunn som dem selv som advarer mot radikalisering, er svært viktig.

Fredrik Bjørnebekk-Waagen er glad for at Somalisk organisasjon i Sarpsborg tar et samfunnsansvar i kampen mot radikalisering.

Han peker på viktigheten av at godt og tverrfaglig samarbeid for å forhindre at unge sarpinger lar seg radikalisere. I den forbindelse trekker han også fram SLT-koordinator Tone Faale sin innsats.