Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien, skriver i SA 27. november at lengre og tyngre vogntog er et godt klimatiltak. Det høres jo flott ut, men det er det hun ikke sier noe om som er problemet.

Norske veier er ikke bygget for vogntog på 60 tonn.

Aftenposten har tidligere stilt spørsmål om hvem som er skyld i veislitasjen:

- Det spiller ingen rolle hvor mange personbiler som kjører på veiene. Bare tungtransport bryter ned, sier Arild Ragnøy ved Statens vegvesen.

- Alle analyser jeg har sett viser at all slitasje kommer av de tunge bilene, null fra privatbiler, sier Harald Tune Larsen ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

- Dette er også vår antagelse, sier Jan Erik Nilsson ved VTI, svenskenes svar på TØI.

Les også

Viken fylke - hjørnesteinsbedriftene trenger dere nå!

Det forklares med at mange norske veier er bygget for trafikk og bilvekt fra flere tiår tilbake. Nå skal de belastes mer, for tungtransport på norske veier øker voldsomt. Modulvogntog slippes ut på store deler av veinettet, og spesielt er det de ekstra lange og tunge vogntog fra tømmernæringen som bryter ned veiene våre.

Lengden på vogntogene er kanskje ikke så vesentlige som totalvekt og akseltrykk, men etter å ha sett noen episoder av «Vinterveiens helter» forstår vi at det også må settes spesielle krav til sjåfører og vogntogenes tekniske standard før disse slippes ut på norske vinterveier.

Faktisk er det vedtatt politikk både nasjonalt og internasjonalt å overføre gods fra vei til bane.

Også for tømmertransport på jernbane dukker det plutselig opp krav om 30 tonn aksellast. Aksellast for baner ellers i Norge og i EU er 22,5 tonn. Når aksellast økes til 30 tonn, fører det til voldsomt økte utbyggingskostnader for jernbane. Langs hele norskekysten kan leira bli kvikk når den påføres rystelser fra de tunge tømmertogene. Det kan utløse jordskred med store konsekvenser.

Når Heidi Finstad snakker så varmt om hvor mye penger treindustrien sparer på lengre og tyngre vogntog, bør hun vel også ta med de økte vedlikeholdskostnadene på veinettet i sitt regnestykke. Det er vel naturlig at vedlikeholdet betales av den som forårsaker slitasjen? Altså av transportbransjen. En avgift for tonn/kilometer er helt på sin plass for veitransport. En slik avgift fører til mer gods på bane. Det vil styrke norsk transportbransje ved å redusere utenlandsk konkurranse fra useriøse østeuropeiske transportører, og hemme ulovlig kabotasje. Sist, men ikke minst, vil en slik avgift hindre at de store kostnadene for veivedlikehold veltes over på privatbilistene.