De aller fleste olavskirkene og -kapellene finnes i Norden, men også så langt borte som i India ble en olavskirke innviet i 1803. St. Olavs Church i den danske koloni Serampore i Vest-Bengal ble nemlig bygget av oberst Ole Bie blant annet ved hjelp av pengegaver fra den britiske generalguvernøren for India. Kirken skal fremdeles stå i dag og skal ha fungert som anglikansk kirke siden 1845.

Det er i en rapport fra prosjektet «Registrering av Olavskirker» fra 1996 vi finner disse opplysningene. Prosjektet kom i stand i forbindelse med Trondheims tusenårsjubileum i 1997 og rapporten er forfattet av Bjørn Olav Grüner Kvam. Sarpsborg Arbeiderblad har fått tillatelse til å referere fra rapporten.

Kvam har konsentrert sitt arbeid om kirker og kapell som ved innvielsen fikk St. Olav som navne- eller vernehelgen. Flere av kirkene har også andre helgener som navne- eller vernehelgen. Han har stort sett utelatt kirker som ikke er innviet til St. Olav eller har annen tilknytning til helgenkongen, men som ser ut til å kun bruke hans navn for å markere en tilknytning til Norge. Dette gjelder for eksempel en del kirker i USA.

Med disse begrensningene viser Kvams oversikt at det eksisterer eller har eksistert 52 Olavskirker i Norge. Kvam presiserer imidlertid at antallet godt kan ha vært høyere, da man kjenner svært mange av dedikasjonene i østlandsområdet, mens det i andre delere av landet er svært mange kirker og kapeller man ikke kjenner dedikasjonen til. Fire av disse befinner seg i Østfold: Eidsberg kirke kalles også «Østfoldkatedralen» og ble oppført rundt 1236 på murene av en eldre romansk kirke. Kirken har ifølge Kvam en olavsfigur av kleber over vestportalen. Også Trøgstad kirke står på listen over olavskirker. Det samme gjelder gamle Borge kirke i Fredrikstad. Denne ble imidlertid revet i 1860, men altertavlen, døpefonten, prekestolen med himling, dåpsfatet, lenestol og kirkeklokken ble overført til den nye steinkirken som ble oppført på tomta. Den fjerde østfoldkirken i Kvams oversikt er St. Olafs kirke i Borg, som ble revet etter bybrannen i 1567.

Blant de øvrige olavskirken i Norge, er nok St. Olavs kirke i Oslo blant de mest kjente. Den er katedral for Oslo katolske bispedømme og sognekirke for St. Olav domkirkes menighet. Kirken sto ferdig i 1856 og fikk katedralstatus i 1953. St. Olav blant annet synlig som en statue inne i kirken, han er avbildet i et glassmaleri i ett av vinduene i kirken og ved inngangen står en statue av den unge Olav den hellige i sveiset stål. Det som skal være et av Olav den helliges leggbein oppbevares i katedralen.

Det har også eksistert sju olavsklostre i Norge.

I Sverige finnes det hele 95 olavskirker, mens det i Danmark finnes 16 olavskirker, ett olavskapell og et olavsalter

På Island finnes det også et stort antall olavskirker, faktisk hele 70 i tallet. Ifølge Kvams rapport betyr dette at Olav den hellige var nummer tre på listen over hvilke helgener som hadde flest dedikasjoner. St. Peter og St. Maria hadde flere. I Norge var Olav den hellige nummer to, her var det kun St. Maria som hadde flere dedikasjoner enn ham.

På Grønland fantes det to olavsklostre, mens det i Finland eksisterer eller har eksistert 17 olavskirker, ett olavskapell og ett olavskloster.

I Storbritannia har 48 kirker fått plass i Kvams oversikt over olavskirker, mens det i Irland eksisterer eller har eksistert tre olavskirker, ett olavsalter og ett olavskloster.

I oversikten finner vi dessuten tre kirker i Nederland, én i Belgia, én i Canada, én på Kanariøyene, en på fastlandet i Spania, en i Istanbul i Tyrkia, en i Tallinn i Estland, en i Novgorod i Russland, samt tre olavskapell i Polen. Det finnes eller har eksistert tre olavsaltere og ett olavskapell i Tyskland. I tillegg kjenner man altså til en olavskirke i India.

Til sammen forteller utbredelsen av disse kirkehusene dedikert St. Olav at helgenkongen fra Norge til tider har vært svært viktig. Ikke bare i Norge, men også i resten av Norden, Europa – og verden.