Gå til sidens hovedinnhold

Om pangoliner, flaggermus og din helse

Det er på tide å erkjenne at vi mennesker for lenge har undervurdert sammenhengen mellom dyrenes helse og vår egen, skriver Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening, i denne kronikken.

Koronapandemien Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Verden var advart, men våre ledere lyttet ikke. Det er på tide å erkjenne at vi for lenge har undervurdert sammenhengen mellom dyr og menneskers helse. Flere pandemier vil komme. Norge må derfor tenke nytt om beredskap.

Den amerikanske thrilleren «Contagion» fra 2011 har blitt skremmende aktuell i vår tid. Det som for få år siden så ut som en fremtidsdystopi, fremstår i dag realistisk. På slutten av filmen ser vi hvordan bulldosere pløyer ned jungel, som gjør at flaggermus flyr mot bebodde strøk. Den ene flaggermusen mister en bananbit, som blir spist av en gris. Grisen blir senere slaktet av en kokk - som siden hilser på en turist. Pandemien er et faktum. Filmen er slutt og vi står i mai 2020. Fremtidsdystopien har blitt realitet og vi erfarer kostnadene av korona, både i kroner og øre, og i menneskeliv.

De siste månedene har vi alle lært litt mer om geografi, epidemiologi og zoologi. Vi vet nå hvor millionbyen Wuhan ligger, og vi har fått øynene opp for flaggermus og den sjeldne pangolinen. Flere av oss har for første gang hørt om smittetall og reproduksjonstall. Sykehusenes maksimale intensivkapasitet her hjemme har blitt allmennkunnskap. Mange av oss har felt en tåre etter å ha sett bildene fra overfylte italienske sykehus i Bergamo eller de lange rekkene med kister i Madrid. Noen av oss har også selv eller gjennom nære relasjoner blitt direkte rammet av viruset.

Verden var advart. Så sent som i september 2019 varslet Verdens Helseorganisasjon (WHO) om en økende risiko for dødelige epidemier. Når vi i dag har fasiten var det budskap for døve ører blant verdenslederne. WHO fikk rett. Vår tids største helsekrise oppstod på et marked i Kina, og uavhengig av om koronasmitten muterte fra en flaggermus eller en pangolin er faktum uendret: Dyrehelse og menneskehelse henger sammen. Dette er begrepet én helse. Mennesker beveger seg stadig tettere på ville dyr og omvendt. Jo tettere samvær mellom dyr og mennesker, desto større er risikoen for zoonoser, sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Korona-pandemien er en alvorlig påminnelse om hvor skjør denne sameksistensen er og hvor store konsekvensene kan bli.

Det er ikke et nytt fenomen at sykdom hos dyr får fatale konsekvenser for mennesker. Svartedauden, som kom til Norge med skip i 1349, tok livet av om lag halve Norges befolkning. Sykdommen ble spredd via lopper som ble båret i land av rotter og deretter kom i kontakt med mennesker. Men også vår nære historie er full av eksempler på hvordan dyr og menneskers helse henger sammen.

HIV/Aids, Ebola, SARS, svineinfluensa og fugleinfluensa er bare noen av svært mange epidemier som har startet hos dyr for så å få fotfeste hos mennesker. Det er faktisk slik at 70 prosent av alle smittsomme sykdommer har sin opprinnelse i dyreriket.

Veterinær og professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Eystein Skjerve, ga i 1999 ut boken Jorda rundt på to dager: mikrobielle turister på avveie. Der skriver han: «Når nye varianter av influensavirus som regel oppstår i Kina, er det ingen økologisk overraskelse. På grunn av en tett populasjon av mennesker, gris og fjørfe gir det kinesiske økosystemet muligheter for rekombinasjon av gener fra virus hos disse artene og opptreden av helt nye virus som ingen har beskyttelse mot. Av og til gir dette opphav til en verdensomfattende epidemi, en pandemi».

Før Mattilsynet ble opprettet i 2004, jobbet kommuneoverlegen, kommuneveterinæren og det kommunale næringsmiddeltilsynet sammen om miljørettet helsevern og beredskapsplanlegging. Dette kompetente nettverket med både generell og spesiell kunnskap om én helse finnes ikke lengre i kommunene. Men faktum er at dette tverrfaglige samarbeidet er avgjørende for god og effektiv smitteberedskap. Veterinærforeningen har vært tydelige på at kommunene igjen må ta med veterinærene i den lokale beredskapsplanleggingen.

Vi kan aldri forutse hvilke katastrofer som rammer oss. Det er likevel avgjørende å ha en god beredskapsplanlegging for hvordan vi kan forebygge utbrudd og i tillegg beskytte oss best mulig mot epidemier eller pandemier når de oppstår.
Det er på tide å erkjenne at vi mennesker for lenge har undervurdert sammenhengen mellom dyrenes helse og vår egen.

Vi på toppen av næringskjeden har ikke tatt ansvar for å forvalte livsformene som omgir oss. Det dødelige dramaet som nå utspiller seg i nær sagt alle land i verden viser at vi trenger mer kunnskap om sammenhengen mellom dyr og menneskers helse.

Her hjemme betyr det at Bollestads, Høies og Mælands departementer må samsnakkes når Norge nå gjenåpnes og ny beredskap skal planlegges. Norge står i en særstilling med mange penger på bok, økonomisk stabilitet for de aller fleste og et sterkt, offentlig helsevesen. Men vi har ikke råd til pandemier på jevnlig basis. Kostnadene blir ikke bare store for oljefondet vårt, men også for hvert enkelt dyr og menneske.

Vi må ta innover oss at vi på vår lille planet i praksis snakker om én helse. Vår felles helse.

Kommentarer til denne saken