Ordføreren og Bodalstranda

Sarpsborgs ordfører har under koronaen stått for ansvar og handlekraft. Han har vist at han bryr seg om folk. Dette inngir tillit og det stilles nå krav til ham også på andre områder, hvor liv kan stå på spill. Jeg er vokst opp på Borgenhaugen. Borgenhaugen og Isesjø, og menneskene der, har vært ledetråder i mange av bøkene mine, senest i romanen «Berikelsen» hvor Isesjø er viet et helt kapittel. Fristundene ved Isesjøens bredder var mitt første universitet.

Når jeg skriver noen linjer om denne saken, er det allikevel helt uten håp om at utbyggingen blir stanset. Saken vil nok følge sitt løp. Noen har bestemt seg. Men jeg skriver fordi utbyggingen av Bodalstranda kanskje også er en sondering, en prøvesten; går den igjennom vil andre utbygginger langs innsjøen kunne følge etter. Kanskje kan i hvert fall dét avverges. Jeg skriver fordi jeg skylder Isesjø noe.

Isesjø er et flott sted på jorden, sperret inne av Raet, moreneryggen, det samme naturfenomenet som utgjør en sirkel og stiger opp av havet ved Jeløya, går gjennom Østfold, bygger opp Klavestadhaugen og Smellbakken, forbi Kamperhaug, inn i Sverige, gjør Finland gjennom oppdemming til de tusens sjøers land, inn i Russland, under havet langs norskekysten, innom Sørlandet – og dukker igjen opp ved Jeløya. Det er gammelt land som nå skal stykkes opp, endres og selges.

Les også

En varslet katastrofe?

De enorme geologiske kreftene har avsatt demninger med masser som kan være upålitelige, og kreve liv. Også ved Bodalstranda. Skjer noe her etter bygging og etter at folk begynner å bo i skråningen og sydover, kan skadene bli tragiske. Det uhyggelige ved boligprosjektet ved Bodalstranda er den enorme høydeforskjellen mellom tomtene og Isesjøens overflate.

Tragedien på Gjerdrum bør skape en ny årvåkenhet hos ordføreren og hans folk. Prosjektet på Bodalstranda har nå fått et nytt og uhyggelig lys over seg, men det var omstridt fra begynnelsen av. Fikk bystyret i sin tid nok informasjon? Var det rett av Fylkesmannen og Viken fylkeskommune å stadfeste kommunens vedtak?

Senest i 1980 gikk det like ved et ras hvor 1,8 millioner liter gjørme rant ut i innsjøen. I forbindelse med erstatningsutbetaling var her nåværende Statens Naturoppsyn (SNO) inne i bildet. De som har besøkt området beskriver grunnen som gyngende og merkelig, annerledes enn normal jord. Det er fremsatt tvil om det var kvikkleire som utløste raset. Men fenomenet kvikkleire omfatter også andre jordarter med sprøbruddegenskaper, dvs. en betydelig reduksjon i fasthet.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) hadde så sent som like før jul angående den planlagte utbygging «ikke mottatt noen oppdatert og uavhengig geoteknisk rapport», informasjon som var etterlyst allerede i mars 2019. Det er viktig å lytte til NVE. De fremmet innsigelser mot utbygging på Gjerdrum nær ved raset i 2014. Nå bør ordføreren ta kontakt med NVE snarest.

Rapporten fra 20.10. 2016 om grunnforholdene ble bestilt av Kamperhaug Utvikling. Den ble ikke bestilt av kommunen. Her heter det at «Områdestabilitetsforholdene for dagens situasjon vurderes som tilfredsstillende». Men det omtales flere «kvikkleirelommer». Det heter videre at «Grave- og fundamenteringsløsninger må detaljprosjekteres i samråd med geoteknisk sakkyndig». Forskyves ansvaret fremover i tid?

Les også

Planene for Bodalstranda - hvem tar ansvaret?

Sarpsborg kommune har ikke betalt for noen egen undersøkelse, og det er kanskje en slik NVE etterlyser. Spørsmålet er om Kamperhaugs rapport duger for menigmann og for folkestyret. For lettskremte legfolk hevet over partsinteresser, er rapporten uhyggelig lesning. Den ble vedlagt saksdokumentene; at den ikke den gang vekket kommunestyrerepresentantenes kritiske sans i større grad, er merkelig.

De kommunale vedtak angående Bodalstranda er sagt å basere seg på fagkunnskap. Men denne fagkunnskapen er det ikke så lett for politikerne å kontrollere. Det kan også ligge en overordnet interesse bak; kanskje er det heller ikke meningen at de skal bry seg for mye? Byråkratiet, også det kommunale, har regler for selvbeskyttelse mot innsyn; politikerne kurses i at saker skal behandles tjenestevei, dvs. via rådmann/kommunedirektør.

Skjer noe her etter bygging og etter at folk begynner å bo i skråningen og sydover, kan skadene bli tragiske.

Tore Stubberud, forfatter og forlegger

Det er lagt til grunn en «Etikkplakat» som skal gjelde for alle folkevalgte og alle medarbeidere i kommunen. Er det et gode at politikernes forhold til administrasjonen skal fremstå som konfliktfritt? Og er ordføreren selv bundet opp av disse flytende godhetens ordklynger? Kan ordføreren selv ta kontakt med hvemsomhelst av saksbehandlerne, og når som helst? Men plakaten omfatter også «andre som har et kontraktsmessig forhold til kommunen».

Det er et dokument preget av påbudt velvillighet, presisjonsnivået er pinlig svakt. Her er mye tomt snakk. Men dette tomme snakket kan lett fungere som en munnkurv. Ansvarsløsheten kan lett komme sigende for politikere som ligger under for Etikkplakaten. Tillit må aldri være et påbud; tillit bør opparbeides.

Les også

Blir Bodalstranda-saken historisk?

Hva som egentlig skjedde i behandlingen av Bodalstranda-prosjektet er ikke oversiktlig. Her er det mange kilder som det ikke er lett å holde oversikt over: Statens Naturoppsyns vurderinger etter raset 1980, firmaet Grunnteknikk AS (geoteknisk ingeniør Jon Andersen Gulbrandsen) som boret ca. 15 hull, såkalte totalsonderinger; spørsmålet er om disse fagfolkene hadde inngående kjennskap til raset i 1980? Jeg har lest at de visste om raset, i hvert fall firmaet Grunnteknikk AS visste. Og jeg har lest at de ikke visste, men at det uansett ikke spiller noen rolle.

Uklar blir dermed rollen til tidligere rådmann Unni Skar, og endelig er det ikke lett utenfra å vurdere Sweco AS som reviderte Grunnteknikks undersøkelser og konklusjoner. Kjente Sweco AS til det tidligere raset fra 1980? Kan bystyret ha blitt feilinformert? Om bystyret har mistanke om dette; hva gjør bystyret da? Hvor kan bystyret henvende seg uten å bryte med lojaliteten?

Disse kildene er så flytende at du som legmann fort blir usikker, politikere jeg har snakket med, blir også det. Her må ved en ny, eventuell gjennomgang settes inn kompetanse langt over kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Det trengs en større grad av gjennomsiktighet. Og det trengs kunnskap, som etter Gjerdrumtragedien gir trygghet når de politiske avgjørelser skal tas.

Vi er alle klar over at en forsinkelse vil stille de private interessenter bak Bodalstranda i forlegenhet; skape irritasjon og problemer. Det er deres levebrød. Men andre har også sin rett. Mattilsynet har pekt på mulig forurensing, og vil nå ha en ordinær prosess med ny plan.

En merkelig idé å bygge nordvendte hus på oversiden av en drikkevannskilde. Siden de fleste vet at også overvann renner nedover. Hvem vil bo der hvis de ikke kan vaske bilen sin? Eller uten å kunne la kjæledyr gjøre fra seg der hvor de føler seg hjemme?

Ordføreren bør umiddelbart søke forankringer for sine videre valg på departementsnivå og i de mest autoritative vitenskapelige miljøer. Da vil også bystyret kunne føle seg lettet og befridd fra ansvar.

Av alle boligprosjekter kommunen har tatt i, virker nok Bodalstranda som det hittil mest hasardiøse. Ingen lokal ordfører, heller ikke en fra Sarpsborg, har skuldre til å bære dette ansvaret om ulykken skulle være ute.

Blir dette prosjektet gjennomført, vil det gi presedens. Mulighetene åpner seg for mer utbygging, fra Bodalstranda til Hevingen, og kanskje videre. Og Isesjøs dager som drikkevannskilde kan nok snart være over om innsjøen utsettes for utbygging og forurensingspress. Da kunne jo vannverket på Isesjø nedlegges, og Baterød Vannverk med Glomma har jo kapasitet nok.

I 2017 vedtok bystyret et forprosjekt med mål om å legge ned Isesjø vannverk. Et forslag om «Fortsatt drift på Isesjø vannverk må være med i videre utredning av vannforsyning i Sarpsborg» fikk støtte, men ikke av Ap, H, SV og halve Sp. Slik sett vil ikke videre utbygging bli stoppet ut fra drikkevannshensyn. Er dette en bevisst strategi? Vet politikerne hva de er med på?

Kan ordføreren med hånden på hjertet garantere at han personlig ikke er kjent med ytterligere planer om å bygge videre langs Isesjøs bredder?