Overkjøring av lokaldemokratiet

Staten vil nå legge ut strekningen Rolvsøy - Borg Bryggerier (øverst i bildet) på høring. Det reagerer Jon Anders Johansen i Det Rette Parti på. (Foto: Jarl M. Andersen)

Staten vil nå legge ut strekningen Rolvsøy - Borg Bryggerier (øverst i bildet) på høring. Det reagerer Jon Anders Johansen i Det Rette Parti på. (Foto: Jarl M. Andersen)

Av
DEL

Intercity i ØstfoldI Sarpsborg Arbeiderblad den 8. mai 2020 leser jeg at bystyret kan bli overkjørt i jernbanesaken. Ifølge avisen blir kommunen nå fortalt at hvis man ikke legger planen for dobbeltspor på strekningen mellom Rolvsøy og Borg bryggerier ut på høring, gjør Bane NOR det i egen regi med henvisning til Plan- og bygningsloven.

Bakgrunnen for trusselen er dårlig skjult. Tanken må være at da kommunen ikke kan forstå sitt eget beste, må noen med innsikt og kompetanse ta over, og bruke de maktmidler man har for å få gjennomført sin vilje.

Plan- og bygningsloven legger i utgangspunktet ansvaret for planleggingen til kommunestyret/bystyret. Da det må forutsettes at kommunen selv er den nærmeste til å kjenne de fleste sider av en sak som berører lokalsamfunnet, er det naturlig at det er kommunestyret som har ledelsen av den kommunale planleggingen.

Det er dette utgangspunkt for planlegging som Bane NOR nå ønsker å fravike. Begrunnelsen for et slikt standpunkt er uklart, men mye peker på den tanke at Bane NOR selv mener de har de beste kort på hånden, dog uten helt å fortelle hvilke kort dette er.

Åpenhet omkring planprosesser er viktig for å oppnå det best tenkelige resultat. Det er vel neppe noen sak i kommunens historie som har blitt mer gjennomarbeidet og belyst fra alle tenkelige sider, enn jernbanesaken. Den prosess kommunen har vært gjennom skulle således sikre at bystyrets vedtak om ikke å legge planen for delstrekningen Rolvsøy – Borg bryggerier ut på høring, er tatt på bakgrunn av inngående kjennskap til konsekvensene av hva en slik regulering vil innebære.

Det er denne kjensgjerning Bane NOR nå søker å underminere ved indirekte å innta et standpunkt som sier: «Vi vet bedre», eller det som verre er; «Vi har bundet oss sterkt opp på annet hold, noe som fører til bindinger i forhold til de planløsninger vi velger å gå for». Selvsagt har jeg ikke bevismessig dekning for min siste påstand, men mistanken ligger der.

Det som må sies å være bemerkelsesverdig i denne saken er hvor hurtig og forbeholdsløst Bane NOR trekker frem riset bak speilet. Plan- og bygningsloven har riktignok bestemmelser om overføring av planforberedelse til statlig myndighet, jf.§§ 3–6 og 3-7, men denne planoverføring fra kommune til Bane NOR er likevel ikke så enkel som det umiddelbart kan se ut til.

Loven forutsetter i denne sammenheng at det i forkant av en eventuell planoverføring har vært ført en omfattende dialog for å finne løsninger partene kan akseptere. Så langt jeg kan se bærer Bane NOR et betydelig ansvar for at denne dialogen kunne vært bedre. Bane NOR vet utmerket at det store konfliktspørsmålet ligger i kravet/ønsket om å få utredet alternativet rett linje.

Ved å motsette seg en slik utredning burde det være innlysende for et ansvarlig organ at det blir skapt konflikter fremfor løsninger. Denne steile måten å opptre på, burde samferdselsministeren ta en nærmere kikk på, og således være lydhør overfor det brev kommunen har sendt departementet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags